Tirsdag morgen offentliggjør Finanstilsynet hvilke tiltak det anbefaler for å dempe gjeldsgraden og boligprisveksten i Norge. Tiltakene er etterspurt av finansminister Siv Jensen, som er engstelig for at temperaturen i boligmarkedet er for hett.  

  - En utvikling som det er nødvendig å dempe

De mest sannsynlige tiltakene som kan komme er:

* avdragsplikt på boliglån

* tak på hvor lang tid man kan bruke på nedbetaling av lån- for eksempel 25 år.

* Motsyklisk kapitalbuffer - bankene må stille mer kapital bak hver lån- bidrar til å dempe lånetilbud. Eventuelt at bankene ikke setter ned renten, selv om Norges Bank kutter i styringsrenten.

Avdragsfritt
I FInanstilsynets boliglånsundersøkels  som ble lagt frem tidligere i år, kom det frem at hele 14 prosent av lån til nordmenn ble gitt med avdragsfrihet. Det var en økning på to prosent fra året før.  Varigheten på avdragsfri periode økte også, fra i overkant av 3 år til 4 år.

- Avdragsfrie lån gir redusert likviditetsbelastning, og kan bidra til at enkelte kunder tar opp større lån enn de ellers ville gjort, skrev Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i rapporten.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen blir ikke overrasket om avdragsplikt er et av forslagene.

- Jeg  tror de vil se til Sverige på de tiltakene som foreslås der, sier Holvik. ,

Den svenske Finansinspektionen kom i forrige uke med forslag om at låntakere må betale ned gjelden sin med to prosent årlig, dersom de har pant over 70 prosent, og én prosent årlig dersom panten er ned mot 50 prosent.

  Sverige innfører tvungen tilbakebetaling av lån

Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen er enig at avdragsplikt vil være et enkelt forslag å komme med, fordi det er politisk mer spiselig enn for eksempel  å foreslå innstramming av egenkapitalkravet på 15 prosent. 

Det er kun ett år siden Jensen ba Finanstilsynet om å gi bankene mer slakk når det gjaldt å gi lån til kunder som manglet noe for å oppfylle egenkapitalkravet - noe Finanstilsynet ikke var enig i.  Det spørs om Morten Baltzersen er interessert i en omkamp.

- Problemet med å innføre avdragsplikt, er at det griper veldig inn i privatsfæren til folk. Det kan gjøre mer skade enn gavn. Hvis en som er midt i studier, må kutte ut studiene og ta seg jobb fordi han ikke lenger får avdragsfrihet, så er ikke det heldig, sier Andreassen.

Bygge buffer
Andreassen og Holvik tror også at Finanstilsynet kan prøve seg med å foreslå en økning i den såkalte motsyklisk kapitalbufferen for bankene. Bufferen skal bygges opp til bruk i dårligere tider. I praksis betyr det at  bankene må stille mer egenkapital bak hvert lån de gir.

- Da ville ikke bankene senke rentene når Norges Bank senker renten denne uken, sier Andreassen.

  Nå venter «alle» på minst ett rentekutt

- Jeg har tidligere anbefalt en økning av kapitalbufferen, men synes ikke dette er riktig nå. For bankene må jo stille mer kapital bak lån til næringsliv enn de må til bolig. Det vil igjen gjøre det mer attraktivt for bankene å tilby boliglån, sier Holvik.

Tak på nedbetaling
I Sverige er det også foreslått et tak på nedbetalingstid. Det har ikke like stor effekt i Norge. For mens svenskene har opp mot 40 års nedbetalingstid på lån, er gjennomsnittlig nedbetalingstid 22,1 år i Norge, ifølge tall fra Finanstilsynet.

Men både Holvik og Andreassen utelukker ikke at det kan komme krav om for eksempel maksimalt 25 års nedbetalingstid på lån

Ønsker skattetiltak
Elisabeth Holvik skulle ønske at Finanstilsynet kom med forslag som gjorde noe med den gunstige beskatningen av bolig, men hun har liten tro på at hun får ønsket sitt oppfylt.

-  Kutt i rentefradraget, hardere beskatning av sekundærboliger. Det hadde vært tiltak som hadde hatt effekt. Men jeg har ingen tro på at det kommer nå. Det er også farlig å gjøre for mye for sent. Når boligprisene er så høye som de er nå, så kan det føre til et fall i boligmarkedet, sier hun.

Finanstilsynet har sagt det vil publisere tiltakene sine tirsdag morgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.