Null er ikke lenger en absolutt grense for pengepolitikken, men det eksisterer en nedre grense for styringsrenten. Norges Bank har ikke gjort noen vurderinger på hovedstyre-nivå rundt hva som er aktuell politikk når renten er nær null, og de har fortsatt handlingsrom.
Det sier sentralbanksjef Øystein Olsen til TDN Finans.
- Det er helt åpenbart at det er utfordringer i pengepolitikken når renten har kommet mot eller til null, sier Olsen.
- Andre sentralbanker sier at de iverksetter nye «ukonvensjonelle» tiltak, og det er et uttrykk for at de selv erkjenner at de er i ukjent terreng, sier sentralbanksjefen.
Positive erfaringer
Olsen viser til at mekanismene og virkningene av det at sentralbankene strekker pengepolitikken med verdipapirkjøp eller andre tiltak, er annerledes enn ved tradisjonell pengepolitikk.
Sentralbankene som har startet med ukonvensjonell pengepolitikk har allerede noen positive erfaringer med det, og Olsen viser særlig til de landene som var tidlig ute med denne politikken som Federal Reserve og Bank of England.
- De kan både vise til resultater i økonomien, og de har analyser som viser til at politikken har virket. Vi ser litt det samme i Sverige, allerede, sier han.
Sentralbanksjefen viser til at virkningen er annerledes enn når man er i en normalsituasjon i forhold til rentenivået og bruker renten.
- Det erkjenner man, og også i forhold til det å sette renten under null. Vi har nå lært at null ikke er en absolutt grense, de har vist at det er mulig å komme under null, sier han.
Tror ikke på innskuddsrenter under null
- Men det er grenser for hvor langt ned renten kan komme, vi vet bare ikke hvor. Gjennomslaget fra styringsrenten til rentestrukturen i bankene blir ikke den samme. Innskuddsrenten til vanlig publikum fra banker kan neppe bli lavere enn null, tror jeg, sier han.
Eksempel på en såkalt rentevifte fra Norges Bank. Denne er fra februar 2013. Som man kan se utelukker man her helt rente under null. Det gjør man ikke lenger.
Mer...
Norges Bank har tidligere tatt bort trunkeringen av usikkerhetsviften på styringsrenten under null. Nå viser sentralbanken hele viften.
- Når vi viser frem hele viften, har vi gjort dette fordi nullgrensen ikke er absolutt. Men vi er helt sikker på at det er en grense lenger ned, men vi er ikke sikker på akkurat hvor den er, sier han.
Ikke i nærheten
Sentralbanken har ikke gjort noen vurderinger på hovedstyre-nivå rundt hva som er aktuell politikk når renten er nær null.
- For oss er renten fortsatt vårt virkemiddel i pengepolitikken, og vi har handlingsrom begge veier. Det er fortsatt et godt stykke ned til null fra 0,75, sier Olsen.
På spørsmål om det kan være aktuelt å kutte styringsrenten med mindre enn 25 basispunkter, svarer Olsen at det ikke er aktuell politikk utfra det perspektivet de presenterte på rentemøtet torsdag.
- Vi er ikke der. Da nærmer man seg i så fall en grense, og det må være derfor man gjør det. Vi føler ikke at vi er i nærheten av den grensen nå, sier Olsen.
Lavt rentenivå også fremover
De seneste tiårene har lange globale renter falt. I intervjuet med TDN Finans sier sentralbanksjef Øystein Olsen at han venter at det lave rentenivået vil vedvare på kort og mellomlang sikt. Det lave globale rentenivået er preget av to krefter, en syklisk faktor og en langsiktig, trendmessig nedgang i lange realrenter.
- I et kort og mellomlangt perspektiv kommer det lave rentenivået til å vedvare, sier Olsen.
I USA har Federal Reserve varslet at de vil starte normalisering av pengepolitikken og begynne å høyne renten. Det samme har Bank of England varslet.
- Det er noen land som har kommet et godt stykke på vei ut av problemene fra finanskrisen og har fått fart på økonomiene sine, sier Olsen, og viser til at de landene nå ligger i startgropen til å sette renten opp.
To krefter
I eurosonen er situasjonen annerledes, og problemene i eurosonen er neppe over i et perspektiv på ett år eller to, ifølge Olsen. Alt dette vil samlet sett føre til at rentenivået vil være lavt de neste to til tre årene.
- Det lave rentenivået vi nå har internasjonalt er preget av to krefter. Det er en syklisk faktor og en langsiktig, trendmessig nedgang i lange realrenter som har vart i mange år, sier han.
Sentralbanksjefen viser til at den sykliske faktoren er at lange renter har blitt drevet ned av en veldig nedgangskonjunktur under finanskrisen, som man fortsatt sliter med ettervirkninger av.
- Det er den ene faktoren og her kommer sentralbankpolitikk som et ledd i deres forsøk på å få fart på økonomien igjen ved å presse renten ytterligere ned, sier han.
Trendmessig nedgang i realrenter
Den langsiktige drivkraften er at det er en trendmessig nedgang i lange realrenter. Det er dette blant andre Harvard-professor Larry Summers, som også var finansminister i USA i perioden 1991-2001, har fått mye oppmerksomhet for med sin teori om «secular stagnation».
Olsen viser til tre viktige utviklingstrekk for denne trendmessige nedgangen; det er det globale spareoverskuddet (savings glut), lavere vekst og utsikter til en mer avdempet vekst fremover, og tendensen til fallende inflasjon.
- Lav inflasjon går også på den sykliske faktoren som trekker renter ned, som nemlig er faren for deflasjon, sier Olsen.
Olsen sier at det er liten tvil om at den globaliseringen som har funnet sted blant fremvoksende økonomier har lagt press på lønninger hos brede grupper.
-Det har vi sett eksempler på i USA der statistikken viser at, selv om de har hatt økonomisk vekst en tid, har medianlønnen endret seg lite. Det samme har skjedd i Tyskland. Det skjer noe mellom lønnsmottagere og kapitaleiere som også slår inn i prisveksten etter hvert, sier Olsen.
Hvor lenge dette vil fortsette er vanskelig å si.
-Dette er hypotesene, og mekanismene man peker på. I forhold til det sykliske elementet, problemene i eurosonen og andre land, så er veksten svak og det vil ta tid, men man kommer ut av det. Det er lys i tunnelen, sier Olsen.
Norges Banks rentesetting blir påvirket av renteutviklingen ute, sier Olsen, og viser til at normalrenten i Norge også har gått ned over tid.
-Normalrenten er et begrep det er krevende angi et eksakt tall på. Våre anslag for normalrenten i Norge har gått ned over tid. Det seneste vi har sagt om dette er at den ligger under fire prosent, sier Olsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
