Aldri før har styringsrenten i Norge vært like lav som nå. Renten er kuttet to ganger i løpet av de siste tolv månedene, noe som har sendt boliglånsrentene til rekordlave nivåer.
Torsdag får vi vite om Øystein Olsen og Norges Bank sender styringsrenten ytterligere ned.
Med utsikter til lave - og kanskje enda lavere renter - i årene som kommer, melder kanskje spørsmålet seg: Er det fornuftig å binde boliglånsrenten nå?
Det er et spørsmål partner og investeringsdirektør Gunnar Torgersen i Holbergfondene ofte får.
- Hver enkelt må vurdere dette ut fra sin privatøkonomiske situasjon. Det er imidlertid «alltid» fornuftig å binde renten om du ikke tåler en kraftig renteoppgang, sier han til DN.
Skjev risiko
Torgersen understreker at det aldri har vært lønnsomt å binde renten i Norge.
- Men det blir det jo på et eller annet tidspunkt når renten begynner stiger, legger han til.
Fordi fastrente fungerer som en forsikring mot stigende renter, ligger det en forsikringspremie innbakt i det å binde renten.
- Tapet ved rentebinding blir da et spørsmål om hvor lav den flytende renten kan bli om den faller videre, forklarer investeringsdirektøren.
Skal du binde renten på ti år i dag, vil den ligge på i overkant av tre prosent.
- Faller den flytende renten da ned til to prosent eller lavere blir det i teorien "ulønnsomt", understreker Torgeresen.
Han mener sentralbankene i flere land det siste året har bevist at null ikke er et «gulv» for styringsrenten. Blant annet er dagens styringsrente i både Sverige og Sveits negativ.
- Stigende renter nå virker nesten utopisk, men vi må holde muligheten åpen ettersom vi historisk sett har hatt høyere renter. Utfallsrommet i det å binde renten blir ganske skjevt når renten kan falle litt til, men stige veldig mye, sier Torgersen.
Slik fungerer det
Analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets forklarer at de lange fastrentene er en konsekvens av to ting:
1. Nivået på korte renter - som i stor grad styres av hva Norges Bank gjør.
2. Renteforventningene fremover - som i stor grad styres av internasjonal utvikling.
- Fastrenten i markedet er et slags snitt av hva som er forventet av flytende renter de neste ti årene. Går den flytende renten slik markedet venter, vil du hverken tape eller tjene på fastrenten. Er målet å tjene på fastrenten, må den flytende renten stige utover hva som er ventet i dag av flytende rente fremover. Hvorvidt det skjer eller ikke er høyst usikkert, sier Bernhardsen.
Dette tror markedet
Dagens marked ser allerede for seg at den flytende renten fremover vil bli enda lavere. En konsekvens av dette er at fastrenten i skrivende stund er lavere enn den flytende.
- Så markedet har allerede priset inn i fastrenten at den flytende renten skal være lavere enn i dag, understreker Bernhardsen.
Risikoen er at det går enda dårligere i norsk økonomi enn markedet har sett for seg, og at renten dermed blir enda lavere enn antatt.
- Skulle Norges Bank sette opp renten, er det nærliggende å tro at fastrenten vil ta det innover seg og stige utover det de er i dag. Da vil du ha gjort lurt i å betale fastrente på dagens nivå, påpeker Bernhardsen.
Ser ett-tallet
Kutter sentralbanken derimot renten denne uken, vil også bankene skru boliglånsrentene ned til ett-tallet, tror Torgersen.
- Men det ligger et gulv der med tanke på hvor lavt bankene vil gå. Innskuddsrentene nærmer seg allerede null, og for at bankene skal kunne opprettholde sine marginer totalt sett, må de kanskje øke marginene på boliglån etterhvert som rentenivået blir lavere, forklarer han.
Et annet aspekt er hvordan bankene justerer sine fastrenter. Det gjøres ofte med litt forsinkelse - og ikke nødvendigvis i samme størrelsesorden som sentralbanken.
- Det er ikke slik at dersom fastrenten i markedet stiger med 50 basispunkter, så resulterer det i 50 basispunkter oppgang i bankens renter. Markedet kan gå opp og ned over en periode, og bankene avventer kanskje for å se utviklingen, sier Bernhardsen.
Tror på renteoppgang
Til tross for at markedet har troen på lave renter i lang tid, mener den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs at norsk økonomi vil være klar for renteøkning allerede sommeren 2016.
Norges Banks rentebane fra juni indikerer at renten skal opp noe senere - mot slutten av 2016.
- Det vil alltid være noen som spår renten opp og ned. Men selv Norges Bank har ikke truffet på sine renteprognoser - og de lager rentebaner. De har jo bommet helt vilt de siste ti årene, sier Torgersen.
Han synes dermed ikke renteforventningen alene skal styre avgjørelsen om å inngå fastrenteavtale eller ikke.
- Dette er en umulig kunst. Å basere privatøkonomien på slike ting synes jeg er litt farlig, mener Torgersen.
Og minner om at man kan se problemstillingen fra motsatt side:
- Å ha flytende rente er kanskje i seg selv en forsikring mot dårlige tider. Dårlige, økonomiske tider gir lav inflasjon - som igjen lave renter. Det kan være en forsikring for dem som har flytende rente mot det som følger med av arbeidsledighet og så videre, mener Torgersen.
Les også: Støre går tungt inn i aksjer
- Kroner er ikke «kjempe-hot». Snarere tvert i mot, det er mer «not»
Se også:
Volkswagen beskyldes for utspekulert miljøjuks:
