- Skjer det vil rentene eksplodere

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere økonomer mener situasjonen med lav vekst og lav inflasjon - til tross for historisk store innsprøytinger av kapital i markedene - er et verdenshistorisk eksperiment.

Hvis for eksempel den europeiske sentralbanken på et tidspunkt skulle trekke seg ut som kjøper av statsobligasjoner, kan det få uoverskuelige konsekvenser, advarer seniorstrateg Tine Choi i Nordea.

- Det er som en ketchup-flaske, og hvis det for alvor går hull så risikerer vi hyperinflasjon. Skjer det vil rentene eksplodere, sier Choi overfor Finans.dk.

Advarslene florerer

«Dæm kainn' itj gå på null» sa skøyteikonet Hjallis, da han ble spurt om hvor mye verdensrekordtidene kunne falle. Lenge trodde man det samme om renter. De kunne ikke bli null, og i hvert fall ikke negative.

Men det var før verdens største sentralbanker kom på banen etter finanskrisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved massiv innsprøyting av «nytrykte» penger og storstilte oppkjøp av statsobligasjoner ble rentene verden rundt presset til bunns i et forsøk på å få fart på økonomiene igjen.

Så langt mener mange det ikke har hatt ønsket effekt, slik det blant annet påpekes i en Forbes-artikkel nylig (ekstern lenke), og advarslene mot politikken som sentralbankene har ført er stadig tiltagende.

Obligasjonsrentene

Styringsrenter nær null har ført til at flere av de største og viktigste sentralbankene i verden har tatt i bruk svært utradisjonelle virkemidler de siste årene.

Gjennom massive oppkjøp av statsgjeld har sentralbankene presset ned rentenivået på gjelden. Statsobligasjonsrentene blir gjerne brukt som referanse for rentene på en rekke ulike typer lån. Dermed smitter statsobligasjonsrentene over på rentene som bedrifter og husholdninger blir stilt overfor når de skal ta opp nye lån.

Målet er at lavere rentenivå skal bidra til økt aktivitet, siden det blir mindre attraktivt å spare og mer attraktivt å låne til nye investeringer.

Når rentenivået faller, stiger prisen på obligasjoner. En obligasjon med fast årlig rentebetaling blir mer verdifull fordi renten den betaler er høyere enn man får ved å gjøre en tilsvarende investering med det nye og lavere rentenivået.

Slik er det også andre veien. Dersom rentenivået stiger, faller prisen på obligasjonen. En obligasjon med en fast årlig rentebetaling som er lavere enn det genrelle rentenivået er mindre verdt siden den betaler mindre i rente enn man får ved å gjøre en investering med det nye og høyere rentenivået.

- En supernova

Seniorstrateg Choi i Nordea sier til Finans.dk at obligasjonskursene nå er så oppblåste at markedet må leve med risikoen for en regelrett obligasjonskollaps.

Det er ikke bare i Europa man finner obligasjoner med negativ rente. I juni anslo kredittvurderingsselskapet Fitch at total utestående statsgjeld i verden med negativ rente passerte 10.000 milliarder dollar i mai (84.500 milliarder kroner). Til og med selskapsobligasjoner verdt 300 millioner dollar har nå negativ rente.

En annen som er mildt sagt skeptisk til utviklingen er Bill Gross, grunnleggeren av verdens største renteforvalter Pimco.

«Globale renter er de laveste på 500 år med historie. 10.000 milliarder dollar med statspapirer med negativ rente. Dette er en supernova som vil eksplodere en dag», mener han, ifølge Fortune.

Villige til å betale

Etter brexit-avstemningen i Storbritannia har ifølge Finans.dk 48 prosent av alle europeiske statsobligasjoner negativ rente, mot 37 prosent før avstemningen.

Det betyr at obligasjoner for rundt 4.000 milliarder euro (37.400 milliarder kroner) har negativ rente. Kjøperen av disse obligasjonene er altså villig til å betale for å få låne ut pengene sine.

Men det kan som Finans.dk skriver bare skje så lenge det finnes en kjøper, og den kjøperen er den europeiske sentralbanken ECB.

«Når man kjøper en obligasjon med negativ rente gjør man det i forventning om at kursene stiger (at den negative renten skal bli enda høyere, red. anm.). Hvis den virkelig store kjøperen trekker seg, hva skjer da?», spør Choi retorisk.