Etterspørselen etter amerikansk statsgjeld fortsetter å øke. Onsdag fikk USA inn 29 milliarder dollar i en auksjon av statsobligasjoner med syv års løpetid.
Det ble lagt inn 3,04 bud for hvert tilbudte verdipapir i auksjonen. Gjennomsnittet av de ti siste auksjonene har vært på 2,84 ganger tilbudt volum.
Den økte etterspørselen sendte renten på de syvårige papirene ned til 1,890 prosent. Ifølge Bloomberg News er dette den laveste renten som noensinne er registrert for statsobligasjoner med denne løpetiden.
Kurven faller
I markedet oppfattes amerikansk statsgjeld som noe av det tryggeste man kan investere i. Når det stormer i markedene flokker investorene seg derfor om den amerikanske gjelden.
For USA betyr den store etterspørselen at lånekostnaden på landets enorme gjeld faller.
De siste ukene har rentene på lån med både korte og lengre løpetider falt markert. Størst har nedgangen vært for de lengre løpetidene, lengst ut på den såkalte rentekurven (yield-kurven).
- I det amerikanske rentemarkedet viser den såkalte yield-kurven ytterligere tegn til utflating. Differansen mellom renter med kort og lang løpetid blir stadig mindre. Tirsdag falt ti års renten med rundt 6 basis punker, ned mot rekordlave 2,47 prosent, skriver seniorøkonom Anders Grøn Kjelsrud i DnB Nor Markets i en oppdatering onsdag.
Trykker kanskje mer penger
Gary Pollack, som er sjef for rentehandel i Deutsche Banks kapitalforvaltningsenhet i New York, tror nedgangen i rentekurven henger sammen med at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har varslet at det kan bli aktuelt med ytterligere tiltak for å stimulere til økt aktivitet i økonomien.
På rentemøtet forrige tirsdag ga sentralbanken uttrykk for at inflasjonen er svakere enn ønskelig og at ytterligere pengepolitiske stimulanser kan bli aktuelt.
- Markedet venter at Fed vil øke balansen en gang i nær fremtid, sier Pollack til Bloomberg News.
At sentralbanken øker balansen betyr at den går i gang med en ny runde med såkalte kvantitative lettelser. Siden styringsrenten er nær null, må sentralbanken ta i bruk utradisjonelle virkemidler for å kunne gjøre pengepolitikken enda mer ekspansiv.
Kvantitative lettelser innebærer at sentralbanken kjøper opp bedrifts- og statsobligasjoner i markedene. Sentralbanken forsøker på denne måten å presse ned rentenivået i økonomien.
Dersom oppkjøpene ikke blir sterilisert, som vil si at sentralbanken ikke kompenserer oppkjøpene med salg av andre eiendeler eller på andre måter trekker inn penger fra økonomien, vil sentralbankens balanse øke. Dermed vil den totale pengemengden i økonomien øke og kvantitative lettelser blir derfor ofte omtalt som å "trykke penger".
Satser på lavere renter
Forventningene om slike lettelser fører til ytterligere press nedover på rentene.
Ifølge forvalter Peter Warren i Warren Capital viser statistikk fra det amerikanske kredittilsynet at spekulantene nå er long i amerikanske statsobligasjoner. Det betyr at de satser på videre rentenedgang og dermed oppgang i verdien av statsobligasjonene.
- Dette er nytt og betyr at spekulantene har gitt helt opp å være short disse obligasjonene og ikke bare har tatt tapene, men har snudd helt rundt og satser i stedet på en videre nedgang i rentene! Fra nåværende lave nivå, skriver Warren i sin blogg.
Så langt denne uken har den amerikanske staten hentet inn 100 milliarder dollar i tre auksjoner av statspapirer med henholdsvis to, fem og syv års løpetid.
Heller norsk gjeld
De rekordlave rentene betyr at USA nå opplever at nasjonen kan refinansiere sin enorme statsgjeld rimelig i markedet.
Warren mener imidlertid at investorene heller burde lånt ut pengene til Norge.
- Norge har betydelig sterkere økonomi, og derav bedre kredittrating enn USA. Det er eksempelvis dobbelt så dyrt å forsikre USAs statsgjeld mot konkurs enn Norges. Det er faktisk ikke noe land som er billigere å forsikre enn Norge, skriver Warren i bloggen.
I tillegg peker han på at Norge naturressurser som olje, gass, kraft, fisk og verdens nest største statlige pensjonsfond.
Rentenivået i Norge er høyere enn i USA, noe som betyr bedre betaling for mindre risiko. Norge trenger strengt tatt ikke å utstede statsobligasjoner, men har likevel ti slike lån ute for å gi investorene en markedsreferanse.
Norske statsobligasjoner med tre års løpetid har ifølge Warren nesten 3,5 ganger høyere rente enn tilsvarende amerikanske. For statsobligasjoner med fem års løpetid er renten 1,9 gang så høy og for obligasjoner med ti års løpetid er renten 1,3 gang så høy.
- Det er ingen grunn til at man skal låne pengene sine til en låntager med lavere kredittverdighet, mangel på naturressurser, dårligere fremtidsutsikter og en volatil valuta enn til en nasjon med det motsatte, skriver Warren i bloggen.
Snudde opp
Onsdag kveld steg riktignok rentene på amerikanske statsobligasjoner som ble handlet i markedet etter at to av medlemmene i sentralbankens rentekomite uttalte seg om mulighetene for ytterligere tiltak fra banken.
Charles Plosser, som er sjef for sentralbankens Philadelphia-kontor, uttalte ifølge Bloomberg at han er i mot ytterligere pengepolitisk ekspansjon delvis fordi han ser liten risiko for inflasjon. Eric Rosengren, som ser sjef for Feds Boston-kontor, sa at ytterligere oppkjøp av gjeld vil være avhengig av utsiktene og innkommende data fra økonomien.
Renten på tiårs statspapirer steg med 0,04 prosentpoeng til 2,51 prosent. Tidligere på dagen var imidlertid renten helt ned mot 2,45 prosent.
Toåringen steg 0,01 prosentpoeng til 0,44 prosent. Renten er likevel nær det rekordlave nivået på 0,41 prosent som ble nådd 22. september i år.
Les også:
<b>Nedgraderer Spania</b>
<b>- Det siste vi trenger nå</b>
<b>- Det pågår en valutakrig</b>
<b>- Man lærer noe av hver krise</b>
<b>Oljefondet får elendig betalt</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.