For en uke siden nedgraderte Moody’s kredittverdigheten til den norske långiveren Eksportfinans, som forvalter norsk eksportfinansiering, med hele to hakk. Bakgrunnen er at regjeringen utelukker et varig fritak fra det europeiske kapitalkravdirektivet som reduserer den øvre grensen for Eksportfinans’ lån dramatisk.
Les mer: Nedgraderer Eksportfinans to hakk og Garanterer eksportbedriftene gode lån
Allerede denne uken merket Eksportfinans konsekvensene.
- Vi merket ganske kjapt at det ble vanskeligere i innlånsmarkedet. Vi får noe, inntil seks måneders varighet, men har ikke forsøkt å legge ut langsiktige innlån slik situasjonen er nå. Vi har imidlertid god likviditetssituasjon, og har ikke problemer med våre løpende forpliktelser, sier stab- og kommunikasjonsdirektør Elise Lindbæk til DN.no.
- Prisen på våre transaksjoner i annenhåndsmarkedet har steget, i størrelsesorden 100 basispunkter (tilsvarende ett prosentpoeng, red. anm.) på fem års løpetid. Markedet er svært turbulent fra før, og vi opplever at det svinger veldig.
- Mindre attraktivt
Vanskeligere finansiering reduserer Eksportfinans’ tilbud til sine kunder. Selskapet har allerede sett seg nødt til å slutte å gi lån til markedsrente. Det tilbyr nå kun offentlig støttede eksportkreditter med såkalt CIRR-rente, som fastsettes av OECD.
I dagens marked med lave renter kan markedsrente være å foretrekke. Lindbæk kan ikke fortelle om noen søknader som er avslått, men understreker at utviklingen er bekymringsfull.
- Det er klart det gjør vårt eksportfinansieringstilbud mindre attraktivt, sier hun.
DN.no avslørte i august at et EU-direktivet truer norske kontrakter i utlandet, fordi det reduserer maks-grensen for Eksportfinans’ lån til én enkelt aktør fra om lag syv til 1,4 milliarder kroner. Særlig offshore- og shippingsektorene er avhengige av å kunne inkludere gunstig finansiering i sine utenlandsanbud. Omtrent en tredjedel av Eksportfinans’ lånevolum er lån på over 1,4 milliarder kroner.
Interesseorganisasjoner som Norsk Industri peker på at direktivet virker konkurransevridende for norske selskaper, fordi flere EU-land har fritak fra lovteksten. Finansdepartementet gjorde det imidlertid klart for to uker siden at varig fritak er utelukket. Stortingets kontrollkomité har nå startet en undersøkelse av regjeringens håndtering av saken.
Les mer: Tviler på om Johnsen tolker EØS-avtalen riktig og Kontrollkomiteen gransker regjeringen
Løpende dialog med eierne
Et midlertidig unntak vil gjelde for Eksportfinans frem til slutten av 2012. Etter det må selskapet, som eies av norske banker (85 prosent) og staten (15 prosent) innfinne seg med de nye reglene. Skal det fortsette å tilby lån på dagens nivå må selskapet oppkapitaliseres. Finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt til DN.no at staten vil gjøre sitt, og at den ønsker at de andre eierne også skal delta. Hvis ikke er regjeringen villig til å erstatte dagens ordning med et hel-offentlig tilbud. Da kan det imidlertid spøke for Eksportfinans i dagens form.
- Vi er i løpende dialog med alle våre eiere, og setter fortsatt vår lit til at dialogen fører til en avkl#229 om norsk eksportfinansiering der Eksportfinans har sin plass, sier Lindbæk.
DN.no har spurt Eksportfinans’ to største eiere, DnB Nor (40 prosent) og Nordea (22 prosent), om de er villige til å gå inn med ny kapital.
Nordea sier at banken vil avvente sin beslutning til et eiermøte i Eksportfinans er avholdt «i nær fremtid», men gjør det klart at den gjerne hadde sett at regjeringen søkte om et varig fritak fra EU-direktivet.
- Kapital er en kostbar og begrenset ressurs for enhver finansinstitusjon. Det er liten tvil om at det hadde vært en mer fordelaktig løsning for selskapet om regjeringen hadde bedt om fritak, fordi kapitalbehovet da ville vært mindre, skriver kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle i en e-post denne uken.
- Hvis vi får slike valg fra selskaper vi har aksjer i er vi som regel positive til å beholde vår eierandel. Selskapet som trenger kapital må i slike tilfeller sannsynliggjøre at vi får en akseptabel avkastning på investeringen vår, skriver DnB Nors informasjonsdirektør Thomas Midteide i en e-post denne uken.
- Vi skulle gjerne sett at det hadde kommet en løsning som gjorde at denne velfungerende ordningen kunne fortsette, legger han til.
Les mer:
- Ingen var klar over virkningene
- Norske milliardkontrakter står i fare (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.