Aftenposten skrev igår at Norges Bank har mottatt flere klager fra utenlandske banker som mener å ha observert uforklarlige svingninger i den norske pengemarkedsrenten Nibor. Denne renten ligger til grunn for en lang rekke obligasjonslån og andre lån til næringslivet.
Klagerne mener svingningene skyldes fusk fra de seks nordiske storbankene DNB, Nordea, Danske Bank, SEB, Handelsbanken og Swedbank.
Rentetriksing er ellers best kjent fra amerikansk og europeisk finanspresse.
Ifjor begynte merkelige ting å skje i lokalene til den sveitsiske banken UBS i forstaden Opfikon utenfor Zürich, ifølge en reportasje i Financial Times.
På bankens tradingdesk, vanligvis et sted med intens og sydende aktivitet, dukket det opp stadig flere tomme pulter. Alle som forsvant, hadde hatt et eller annet å gjøre med den viktigste renten i det internasjonale pengemarkedet, London Interbank Offered Rate – Libor.
Renten som fastsettes i London hver dag klokken 11, er grunnlaget for utallige finanskontrakter i ulike valutaer verden over. En omfattende internasjonal etterforskning i regi av både britiske, amerikanske og ulike europeiske tilsynsmyndigheter har avdekket at tradere i de internasjonale storbankene både har forsøkt og i flere tilfeller lykkes med å manipulere referanserenten.
Før jul ifjor kom også forkl#229en på de tomme pultene i UBS. Da aksepterte banken en rekordstor bot på 1,5 milliarder dollar. To av bankens tidligere ansatte er nå arrestert.
Flere andre banker, deriblant Royal Bank of Scotland, HSBC og Société Générale er fortsatt i myndighetenes søkelys. Etterforskningen kan ifølge Financial Times pågå i årevis, ettersom den både er svært komplisert, beveger seg på tvers av landegrensene og involverer flere millioner sider med dokumenter.
Etterforskningen har også avdekket at manipulasjonen ikke har vært begrenset til Libor. Også Euribor, en eurorente som fastsettes i Brussel, og Tibor, den japanske versjonen, har vært gjenstand for manipulasjon.
Og, hevdes det altså, den norske pengemarkedsrenten Nibor.
I Norge er det Finans Norge som har ansvaret for fastsettelsen av Nibor. Før 2010 var det bankene selv. Organisasjonen mener det ikke er noe muffens med Nibor.
«Vi har ingen grunn til å tro at det skjer manipulasjon av de norske pengemarkedsrentene, fordi regimet er så gjennomsiktig,» uttalte Jan Digranes i Finans Norge til DN i desember ifjor.
Selv om Finans Norge har rett i at det norske markedet er gjennomsiktig og derfor kan være vanskeligere å manipulere, er det andre forhold som går i motsatt retning.
For det første er det færre banker som deltar i rentesettingen. Det kan gjøre det lettere for én aktør å påvirke utfallet. For det andre, som Norges Bank påpeker i et brev til Finanstilsynet, kan de store svingningene i den norske pengemarkedsrenten gjøre eventuell manipulasjon lettere å skjule.
Hvorvidt noen har klusset med Nibor, skal Finanstilsynet nå finne ut av. Selv om rentetriksingen ved første øyekast kan synes som en forbrytelse uten offer (det er ikke gitt at triksingen påvirker rentenivået på lengre sikt) er det neppe gunstig dersom det norske pengemarkedet oppfattes som et sted der juksemakere får herje fritt. Det kan resultere i lavere likviditet og dermed høyere lånekostnader for næringslivet.
For den norske banknæringen, som nå lobber intenst for slippe strengere regler enn svenske banker, kan det knapt tenkes et verre tidspunkt å bli tatt med hendene dypt nede i grøtfatet.
Les også: Norges Bank frykter norsk renteskandale (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.