Oppe på et stup på Nesøya utenfor Oslo troner et uthus som er revet av på midten. Det er ekteparet Waages uthus, som i helgen ble delvis smadret til pinneved.
– Det er dessverre ingen aprilspøk, sier Wenche Waage på telefon fra Spania.
Huset delt i to
Hun snakker om grensetvisten med nabo og arbeidende styreleder Arne Vigeland i seismikkselskapet Acorn. Vigeland har i lengre tid krevd at ekteparet river et gammelt uthus som krysser tomtegrensen.
– På lørdag får vi beskjed om at han er i gang med å rive. Vår advokat fikk politiet til å komme. Politiet kjente ikke saken, men ba ham om å stoppe til dette var klarlagt på mandag, sier hun.
Kjenner du til tilsvarende saker? Kontakt redaksjonen på tips@dn.no
Da mandagen kom, sto uthuset der, delt i to. Ifølge Waage sto alt åpent, og mye av inventaret skal ha vært ødelagt. Uthuset har tidligere vært brukt til gjesterom, men var nå fullt av verktøy, hageputer, gamle album og elektriske gressklippere.
Ekteparets forsikringsselskap har vært på stedet for å vurdere skaden, opplyser hun.
Hun synes rivningsoperasjonen er aldeles absurd, ettersom uthuset ligger på toppen av et stup, og naboen ikke har noen praktisk anvendelse av de to meterne han eier på kanten av stupet.
Nabo Arne Vigeland har ingen problemer med å innrømme at han igangsatte rivningen.
Står på eiendomsretten
– Eiendomsretten gjelder fortsatt, den er enda sterkere enn janteloven, sier Vigeland.
Han hevder kommunen har kjent uthuset ulovlig. Han vedgår at han ikke hadde noen rivningstillatelse, men at det han har gjort, var «å bringe arealet tilbake til sin ikke-ulovlige tilstand».
Han mener bergknatten absolutt har stor verdi.
– Det er fantastisk fin utsikt der oppe. Dette er et av de høyeste punktene på Nesøya, man ser alt som er der ute, sier Vigeland.
Han sier han har forsøkt å være rimelig, og at han tidligere har tilbudt et makeskifte slik at ekteparet Waage kunne få kanten av stupet mot at han fikk en annen del av deres eiendom, men at ekteparet avslo dette.
Vigeland mener saken dreier seg om naboer som har vært vant med å ta seg til rette i det de oppfattet som et slags fellesareal.
– Jeg pleier å kalle dem leger uten grenser. Nesten alle er leger der inne, sier Vigeland.
Vigeland har ligget i strid med de fleste naboene inne i den lille private veistubben. Han mener det er snakk om meget ressurssterke mennesker som i utgangspunktet satt med eiendommer på fire mål hver. Flere har delt opp eiendommene og tjent gode penger på det. Han mener naboene forsøker å skape et inntrykk av at han er en usympatisk rikmann som kommer inn utenfra.
– Jeg ser at jeg kan legges i galgen fordi jeg har stort hus, sier han.
– Jeg har jobbet i finansbransjen i London. Det er nesten fælt å si det, da er man liksom mistenkelig i seg selv, sier han.
Ekteparet Waages advokat Sverre Skogrand mener Vigelands påstander om at bygget var kjent ulovlig av kommunen, ikke stemmer. Han mener det er snakk om ulovlig selvtekt, og varsler politianmeldelse.
Lang forhistorie
Nabokrangelen på Nesøya har uansett en temmelig innfløkt forhistorie. Opprinnelig eide DNB de omstridte arealene, som banken eide andre store arealer på øya. Men da Vigeland i 2005–2006 kjøpte en boligeiendom inne i den private veistubben, krevde kommunen at adkomstveien for de fire-fem boenhetene der inne måtte utbedres. Vigeland tok på seg denne jobben. I forbindelse med dette fikk han også kjøpt tilgrensende areal fra DNB, på totalt 1,7 mål, inkludert 600 kvadratmeter bundet i veien.
Der slutter også enigheten. En av naboene har vært i flere rettsrunder med Vigeland om veien og veirett. Ekteparet Waage hevder Vigeland har nektet dem å kjøre på veien, noe Vigeland benekter.
En tredje nabo, Helge Georg Medin, har også kranglet med Vigeland Han er en av legene Vigeland refererer til. Han sier stemningen er laber i nabolaget.
– Den er heller dårlig, sier Medin.
Waages advokat Skogrand mener at Vigeland ikke formelt har overtatt tomten fra DNB ennå. Selv om salgsavtalen er inngått, skal tomten formelt ikke være overført.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.