Sissel Antonsen Kulø har fylt opp en pose med matvarer. Slike plastposer krever EU en omfattende reduksjon av i et nytt direktiv. Det blir opp til de enkelte land hvordan de skal få ned forbruket.
– På dette punktet bør man gjøre som Italia ved å forby slike plastposer. Der bruker man kun miljøvennlige poser, sier Kulø, som er på en snarvisitt i Norge.
– Jeg bor i Italia, understreker hun.
«Vil bli vurdert»
Under forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 ble regjeringspartiene enige med Venstre og KrF om å innføre en avgift på bæreposer på 1,50 kroner per pose. For to måneder siden utsatte regjeringen den såkalte poseavgiften etter massive protester – blant annet fra handelsnæringen. I revidert nasjonalbudsjett tirsdag skroter regjeringen avgiften.
28. april vedtok Europaparlamentet imidlertid å redusere forbruket av plastposer fra 100 milliarder i året til 20 milliarder enheter innen 2025.
I hovedsak gjelder kravet vanlige handleposer. Det er opp til de enkelte land hvilke tiltak de gjennomfører for å nå målene.
«Direktivendringen kan gjennomføres med økonomiske virkemidler eller andre virkemidler som resulterer i klar reduksjon i antallet brukte plastbæreposer til 90 poser per person per år innen 2019 og redusere til 40 poser per person per år innen 2025. Endringen er ikke per i dag innlemmet i EØS-avtalen. Den vil bli vurdert på vanlig måte», skriver Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Miljøverndepartementet i en epost.
Daglig leder Kjell Ivar Bache i Biobag-konsernet, som produserer nedbrytbare, miljøvennlige poser, er meget fornøyd med EUs plastposekrav.
– Dette er spennende og ironisk med hensyn til regjeringens forslag som fikk hard motstand. Vi har selv jobbet med et grønt skifte, og dette vil skje gjennom EØS-avtalen.
– Hvordan skal man få ned det norske plastposeforbruket fra 200 enheter i året per person i dag til 40 enheter i 2025?
– Vi greier det ikke uten forbud eller en avgift. Konsumentene er vanedyr og vant å ta med seg poser.
Venstres Ola Elvestuen hilser EUs plastposetiltak velkommen.
– Det er bra at EU ser fremover og tar skritt for å redusere avfallsmengden. Vi må gjøre som resten av Europa, sier han.
Elvestuen understreker at det er åpenbart at Norge skal utrede hvordan EUs krav skal følges opp.
EUs emballasjedirektiv ble vedtatt som et kompromiss i Europaparlamentet. Direktivet ble kunngjort i EU-tidende 6. mai og er dermed godkjent EU-regel. Fristen for innføring i EU-medlemslandene ble satt til i slutten av november 2016.
– Dette blir dermed også en slags frist for når EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha innført direktivet, sier Tore Grønningsæter i Efta-sekretariatet i Brussel.
Han antar det ikke kan være tvil om at dette EU-direktivet er såkalt EØS-relevant og dermed også skal inntas i norsk rett.
Venter på oppdrag
Miljødirektoratet venter på oppdraget.
– Vi venter på å få oppdrag fra Klima- og miljøverndepartementet om å komme med forslag til gjennomføring i norsk rett av direktivet, og dermed hvordan vi kan nå kravene i EUs direktiv. Direktivet legger opp til at landene enten må nå målene med økonomiske virkemidler eller få det til på en annen måte, sier seksjonsleder Pål Spillum i Miljødirektoratet.
«Oppfyller kravet»
– Norge er bundet av EUs avgjørelse, men oppfyller kravet fordi vi allerede tar betalt for plastposene, sier Eirik Oland, ansvarlig for samfunnskontakt i Grønt Punkt Norge.
Selskapet sikrer og administrerer finansiering av returordningene for blant annet plast.
Oland understreker at slik han tolker vedtaket så har land som enten tar betalt for plastposer eller innført forbud mot plastposer som Italia, oppfyller EUs nye krav.
– I Norge tar butikkene penger for posene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.