- Utviklingen i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig Sør- og Vestlandet. Regjeringen foreslår nye, målrettede tiltak for å bidra til flere jobber i særlig utsatte områder, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding i forbindelse med at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem onsdag formiddag.
Regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart.
Helt konkret foreslår regjeringen å bruke nye 900 millioner kroner på tiltak på Sør- og Vestlandet:
- Et engangstilskudd på 250 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet skal fordeles til kommuner som ligger i dette området og som har høyere andel arbeidsledige enn landsgjennomsnittet.
- Tiltak innen vedlikehold, fornying og investeringer på veger og jernbane på Sør- og Vestlandet.
- Opprettelse av ordninger for utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologi i skipsfarten.
- Et engangstilskudd på 50 millioner kroner til vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Midlene skal fordeles mellom Helse Vest, Helse Sør-Øst(for å treffe Agderfylkene) og Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal).
- Økte midler til DEMO 2000, som støtter prosjekter i petroleumssektoren, og retter seg spesielt mot leverandørindustrien, med 50 millioner kroner.
- 1000 flere tiltaksplasser for ledige i andre halvår.
Todelt økonomi
Samtidig som deler av økonomien går svakere, passer Jensen på å understreke at andre deler går bedre:
- For de som mister jobben eller opplever økt usikkerhet om jobben sin, er situasjonen alvorlig. Samtidig går mange norske bedrifter godt og sysselsettingen stiger i store deler av landet, sier Jensen i pressemeldingen.
For å illustrerere todelingen i norsk økonomi viser Jensen til en tur hun nylig var på til Møre- og Romsdal.
- Der fikk jeg tydelig se at noen bedrifter var sterkt preget av nedgangen i oljeprisen mens andre dro nytte av en svakere kronekurs. Disse bedriftene kunne ligge side om side og likevel ha en helt ulik opplevelse av den økonomiske situasjonen, sier Jensen.
- For noen er det tungt og krevende å se veien ut av uføret. Mange familier er berørt og opplever utrygghet om fremtiden.
- Andre bedrifter har gode tider og gode inntekter. Det illustrerer hvordan konsekvenser av lavereoljepris og en lavere kronekurs varierer svært mye mellom ulike næringer, sier Jensen.
Les også: Budsjettet på 1-2-3
Hovedpunktene i budsjettet ble kjent gjennom lekkasjer noen timer på forhånd: Regjeringen øker oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med høstens budsjett. Det betyr at oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, blir på 205,6 milliarder kroner i år. Bruken av oljepenger utgjør 2,8 prosent av verdiene i Oljefondet ved inngangen til året.
Rundt halvparten av økningen på ti milliarder kroner skyldes lavere anslåtte skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av svakere vekstutsikter for norsk økonomi. Resten skyldes økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter.
Pengebruken økes altså med 900 millioner kroner i forbindelse med tiltakspakken på Sør- og Vestlandet, samt 1,3 milliarder kroner til bosettingen av flyktninger. Dessuten er anslaget for statens utbytter fra statseide selskaper redusert med én milliard kroner.
Les også: Bloomberg: Regjeringen øker oljepengebruken med ti milliarder kroner
Lavere vekst, høyere ledighet
Selv om oljepengebruken ligger langt under de fire prosentene som handlingsregelen åpner for, forteller det imidlertid lite om hvordan budsjettet påvirker norsk økonomi.
Den økte oljepengebruken fører til at budsjettimpulsen, som er et mål på hvordan budsjettet påvirker innenlandsk etterspørsel (endring i oljepengebruk delt på trend-bnp), øker til 1,1 prosent.
Dette er en markert økning fra 0,7 prosent i det opprinnelige budsjettforslaget fra i høst. Siden 2001 har budsjettimpulsen i gjennomsnitt vært på 0,3 prosent.
I forslaget justerer regjeringen anslaget for veksten i fastlands-bnp i år til 1,0 prosent fra 1,8 prosent i budsjettforslaget fra oktober ifjor. Neste års vekstanslag kuttes til 1,7 prosent fra 2,1 prosent i forslaget i høst. Arbeidsledigheten ventes å nå en topp på 4,7 prosent i år mot høstens anslag på 4,5 prosent.
Les også: Budsjettet på 1-2-3
Følg DNs direkterapport: Alt om revidert nasjonalbudsjett
Følg markedene med DN Investor
Les også:
Sjeføkonom: Tallene er «himla mye høyere» enn målet
Flyselskapet hans håver inn penger - igjen
Matvarer bidrar til «kraftig» prisoppgang
Se DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.