I løpet av tre raske år fikk de tidligere pilotene i Forsvaret, Morten Mørk og Rolf Bakken, over 100 millioner kroner fra Forsvaret for å utvikle ny teknologi. Da prosjektet kollapset på grunn av pengemangel, hadde de brukt 20 millioner på utbytte til seg selv, skriver Dagens Næringsliv lørdag.
100 millioner
Mørk og Bakken var i gang med et sivilt radarprosjekt da de i januar 2002 inngikk en avtale med Forsvaret.
Gjennom selskapet Ocas jobbet Mørk og Bakken allerede med en et sivilt radarprosjekt for overvåking av luftrom rundt krafledninger og andre installasjoner som kunne være farlig for fly og helikoptre. På oppdrag fra Forsvaret skulle Mørk og Bakken også utvikle små radarer til overvåking av utvalgte områder.
Forsvarets eksperimentelle enhet Noble (Norwegian Battle Lab & Expermimentation) inngikk avtalen med Mørk og Bakkens lille firma Tyra Invest as - uten en skriftlig kontrakt. Først i september 2002 skrev Noble første kontrakt for radarforskningen. Kontrakten ble inngått med Morten Mørks nyopprettede selskap SSPR as.
Dokumenter fra Forsvaret viser at Noble puttet nærmere 100 millioner kroner inn i Mørk og Bakkens private selskaper, Tyra Invest as og SSPR as, i årene 2001 til 2005.
Av disse ble 30 millioner kroner til rent overskudd for selskapene. De to eierne tok ut til sammen 20 millioner kroner i utbytte før prosjektene var ferdige og en eneste radar levert
Snørte pengesekken
Forsvaret stoppet radarprosjektet i april 2005 på grunn av manglende resultater.
Samme måned som Forsvaret snørte igjen pengesekken, besluttet eierne i Ocas å samle alle rettighetene til radarteknologien i ett selskap. Dermed måtte Ocas kjøpe rettighetene til radarteknologien som var utviklet for det militære markedet gjennom Noble-avtalene av Morten Mørks private selskap SSPR as.
Prisen var nærmere åtte millioner kroner. Oppgjøret skjedde i form av aksjer i Ocas.
Det sivile radarprosjektet Ocas ble mellom 2000 og 2004 fylt opp med statlig støtte fra en rekke etater. Siden Forsvaret skrudde igjen pengestrømmen til Mørk og Bakkens selskaper i 2005 har de to gründerne funnet nye offentlige støtteordninger for å finansiere sine radarprogrammer. Tidligere i år trengte Ocas nye penger for å overleve. I Trondheim fant Ocas en nyopprettet statlig pengebinge som opererer uten offentlig innsyn.
Det statlige investeringsfondet Investinor skjøt i september i år inn 17,5 millioner kroner i egenkapital i Ocas. Grunnlaget for investeringen er hemmelig.
Med Investornorpengene har radarutviklingsselskapene Ocas, Tyra Invest as og SSPR as mottatt minst 150 millioner kroner gjennom statlige støtteordninger.
I samme syvårsperiode har de to gründerne Morten Mørk og Rolf Bakken tatt ut 35 millioner kroner i lønn, utbytte og annen betaling fra de samme selskapene.
- Stålkontroll
Av de over 100 millioner kronene som Forsvaret tilførte Tyra Invest as og SSPR as fant 31 millioner kroner veien fra SSPR til Ocas as.
Mens pengene rant ut i Tyra-selskapene, viser regnskapene for Ocas at den sivile radaren er blitt utviklet for mindre enn 15 millioner kroner. DN har forsøkt å bringe klarhet i hvordan det kan ha seg at Ocas klarte å utvikle et banebrytende radarsystem for sivil luftfart for under 15 millioner kroner, samtidig som Noble og det norske Forsvaret pøste på mer enn 60 millioner kroner inn i det militære radarprosjektet, uten at det kom noe som kunne brukes ut av det.
- Ocas-systemet per 2005 var ikke fullverdig i forhold til i dag. Det er brukt langt mer enn 60 millioner kroner på å ferdigstille Ocsa-systemet etter 2005.
- Har noen av de militære midlene gått til å utvikle den sivile delen?
- Nei. Jeg er hundre porsent sikker på at jeg har helt stålkontroll på alle mine regnskaper. Det har vært viktig for meg å ha stålkontroll på dette, sier Mørk.
Men det finnes to sett med regnskaper.
I 2002 fikk Ocas i tillegg en avtale om utviklingsstøtte til sitt radarsystem fra statlige SND.
I prosjektregnskapene Mørk presenterte for SND, er 30 millioner av pengene fra Forsvaret regnet inn som en del av kostnadene til å utvikle Ocas-radaren. Dermed utløste det en støtte på nærmere tre millioner kroner.
I Ocas' offisielle regnskaper fremgår det bare 8,2 millioner kroner i utviklingskostnader på Ocas-systemet.
- Det er ikke noe mystisk med det. SND har godtatt at vi tilordner deler av kostnadene i SSPR til Ocas. Mye av det vi har utviklet gjennom de militære prosjektene kan brukes også i det sivile, sier Morten Mørk.
- Betyr det at pengene fra Forsvaret har betalt dere er brukt til å utvikle Ocas' radar?
- Nei. Det der er regnskapstekniske greier. Jeg har aldri tenkt på det på den måten. Det er mye å sette seg inn i. Det er kompliserte greier, sier Morten Mørk.
- Det virker ganske kreativt?
- Det er slik systemet er.
- Er det slik at alle pengene dere får av Forsvaret utløser mer statlig støtte fra SND?
- Ja. Slik er systemet. Men det var ikke "støtte" vi fikk fra Forsvaret. Det var forretningsmessige kontrakter. Kostnader er ikke finansiert med offentlig tilskudd to ganger, sier Mørk.
Ser nærmere på støtten
Fredag fikk DN tilgang til Forsvarets egen gjennomgang av kontraktene med Morten Mørks selskap SSPR as.
Forsvarets revisorer reagerer i rapporten på at SSPR har fått støtte gjennom Skattefunn-ordningen, basert på kostnader dekket av forsvaret.
- Problemet er at man får dekket den samme kostnaden fra to ulike kilder. Det er ikke slik det er ment å fungere, sier leder for faggruppe kontrakt i FLO, Lars Hansen, til DN.
DN har spurt om ikke støtten fra SND innebærer at de samme kostnadene blir dekket tre ganger av staten.
- Forsvaret var ikke kjent med at det er utbetalt støtte fra SND, så det kan jeg ikke kommentere, sier Hansen.
SND vil nå se nærmere på støtten til Ocas i lys av at Forsvaret allerede har dekket deler av kostnadene. SND har så langt ikke sett det som problematisk at penger fra Forsvaret gir rett til enda mer støtte fra SND, nå Innovasjon Norge.
- Vi har vurdert det slik at kostnadene i SSPR er relevante for Ocas, og at det er samme teknologi, sier direktør Toril Malmøen i Innovasjon Norge.
- Vi har ikke hatt grunn til å tro at Ocas har fått dekket samme kostnad flere ganger. Dette vil vi nå undersøke nærmere.
Morten Mørk ønsket fredag kveld å gi følgende presisering om radarporsjektene:
- Det er tre ulike teknologier som er utviklet, helt forskjellige applikasjoner i de ulike radarene. Det er mye mer komplekst enn å lage bare en applikasjon, som vi gjorde i Ocas. Og det er forkl#229en til at prosjektene til Forsvaret var mye dyrere. Og så valgte forsvaret å stoppe prosjektene før de kunne nyttiggjøre seg det på en god måte, sier Morten Mørk.
Denne saken er kun et kort utdrag fra en lengre artikkel i Magasinet i DN Lørdag. Hele historien om Forsvarets radarprosjekt var på trykk lørdag 21. november 2009.
Les også: Sikret seg monopol på radarvarsling (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.