Det er tre måter å sørge for balanse i offentlige budsjetter: Kutte utgiftene, øke inntektene eller Lundteigen-metoden: Gå en tur med bikkja.
Per Olaf Lundteigen (Sp) er mektig provosert over sentralbanksjef Øystein Olsen og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), skriver Klassekampen. De har begge snakket om behovet for at folk arbeider mer i fremtiden, Olsen i årstalen og Johnsen da han uken før la frem regjeringens perspektivmelding.
Men Olsen og Johnsen lurer oss når de sier at det er nødvendig å jobbe mer, fremholdes det av et blandet kor av politikere og økonomer.
Rune Skarstein på NTNU kaller Johnsens perspektivmelding «overflatisk og lite original».
«Det er noen dulgte drivkrefter der som skal presse oss til mer arbeid, til bedre internasjonal konkurranseevne» sier han til Klassekampen.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen vil kjøre meldingen gjennom partiets alternative økonomisk modell. Hva som kommer ut i den andre enden, er ikke godt å si, men det vil neppe stå i stil med Bibelens budskap om at den som ikke vil arbeide, heller ikke skal spise.
Og så er det Lundteigen. «Har du ro i sjelen trenger du ikke hige etter materielle goder», sier han mens han går tur med hunden i skogen.
For all del. Det er hyggelig å gå lange turer i skogen. Det er én av mange gode grunner til at folk ønsker å jobbe mindre. Det finnes også mange gode grunner til å dempe forbruket, ikke minst hensynet til klodens helsetilstand.
Men nettopp der ligger det en ganske kraftig forvrengning av budskapet fra Johnsen og Olsen. Alle står selvfølgelig fritt til å velge om de vil jobbe litt, like mye eller mer i dag som i fremtiden. Og alle står selvsagt fritt til å forbruke akkurat så lite de vil.
Det Johnsen og Olsen påpeker er at dersom mange vil jobbe mindre, vil ikke det offentlige ha råd til å opprettholde samme velferdsnivå. Det vil kanskje ikke være så mange ekstra milliarder til overføringer til bøndene eller så mange ekstra millioner til ressurssentre for pop og rock eller alt det andre en rik stat liker å bruke penger på.
Men det er ikke den veien kritikerne av Johnsens arbeidslinje vil slå inn på. De nekter å røre utgiftene, samtidig som de ser ut til å mene at vi alle sammen skal jobbe mindre.
Hvem som skal plukke opp regningen?
Ifølge Lundteigen må forretningsadvokater og «de som jobber innen finans» belage seg på høyere skatter. Skarstein mener norske politikere bør la seg inspirere av skattenivået i Sverige og Danmark.
Joda. Svenskene forsøkte å beholde den gamle velferdsstaten ved å øke skattene, men det er et eksperiment som forlengst er avsluttet. Nå er staten slanket og skattene kuttet, ikke minst for de rike. Arveavgiften forsvant i 2005, formuesskatten i 2007. Landets skattenivå (skatteinntekter målt i forhold til bnp) er i dag lavere enn i Norge (når oljevirksomheten holdes utenfor).
I Danmark er skattenivået høyere, men det er også et land som desperat forsøker å gjøre noe med sin skrantende konkurranseevne og som – ikke uten en viss misunnelse – skotter over på det svenskene har fått til.
Dersom produktivitetsveksten i dansk økonomi hadde vært like stor som den svenske siden midten av 1990-tallet, ville Danmark kunne innført gratis kollektivtrafikk, fastslo den danske Produktivitetskommissionen ifjor. Den danske industrien mener høy skattebyrde er en av de tingene som holder produktivitetsveksten nede.
Å la seg inspirere av Danmark er utvilsomt originalt, men det er vanskelig å se at landet tilbyr noen løsninger på Norges fremtidige budsjettproblemer.
Les også:
Veksten er problemet i verden
- Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten
Advarer om ulevelig klode
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.