– I over 200 år har folk spådd slutten for arbeid, og de har tatt feil – veldig, veldig feil. Ikke bare har vi klart å finne nye jobber hver gang vi har gjort teknologiske fremskritt, vi har funnet bedre jobber som har gjort at produktiviteten har gått opp – og med den levestandarden, sier professor Andrew McAfee ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Toppene i arbeids-, næringslivet og politikken skal sammen med internasjonale eksperter forsøke å gi sine svar på utfordringene arbeidslivet og egentlig hele samfunnet står overfor som følge av det mange nå kaller den 4. industrielle revolusjonen (se grafikk).
Følg med på dngrunder.no og @dngrunder på Twitter for oppdateringer og nyheter fra NHOs årskonferanse.
Den 4. industrielle revolusjon
Revolusjonen som nå drives frem av eksponentiell vekst i datakraft og gjennombrudd i automatisering og kunstig intelligens reiser flere alvorlige spørsmål: Vil ulikheten vokse? Risikerer store arbeidsgrupper i dag å falle utenfor i morgendagens arbeidsliv og klarer vi å skattlegge morgendagens økonomi riktig (se egen sak)? Og vil det bli nok jobber også denne gangen?
Eller er noe annerledes?
– Jeg tror i alle fall noe er annerledes nå. Teknologien forskyver store arbeidsgrupper til lavproduktive yrker. Den hypotesen lar meg i alle fall forstå hvordan produktiviteten ikke går opp og lønningene stagnerer. Vi ser store skifter fra sysselsetting i høyproduktive produksjonsyrker til lavproduktive serviceyrker, sier McAfee.
Fabrikkarbeideren blir en hjemmepleier.
– Og selv om hjemmehjelpen kan bli vanskelig å automatisere, betyr ikke det at hjemmehjelp vil bli en godt betalt jobb.
– Vi risikerer å få en permanent underklasse i Norge, sa administerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO tirsdag under en pressekonferanse i forkant av årskonferansen.
(Saken fortsetter under faktaboksen.)
Klasseskille i arbeidslivet
Selv om det fortsatt vil finnes jobber for oss i robotene og superdatamaskinenes tidsalder, kan det altså bli lengre mellom dem og et større skille mellom høykompetanse- og lavkompetanseyrker om McAfee får rett.
– Nivået på roboter og kunstig intelligens som jeg har sett sier meg at det vil bli langt flere jobber som forsvinner fremover. Jeg satt i en førerløs Google-bil for første gang for noen år siden og har aldri følt meg tryggere, sier McAfee.
– Vil vi se en voksende ulikhet?
– Det er som å spørre om det vil bli oksygen i atmosfæren. Vi ser allerede den økende ulikheten, og jeg ser ingen trender som dytter i den andre retningen. De tre trendene jeg kan mest om, teknologiske gjennombrudd, urbanisering og finansindustrien, har alle skapt en gruppe superrike mennesker på toppen, sier McAfee.
Før han legger til:
– Men hva så?
– Jeg mister ikke nattesøvnen over at det finnes en liten og voksende gruppe superrike. Det som er mye verre er at folk som ønsker seg en utdannelse og et liv i middelklassen står i fare for å miste den muligheten til å komme seg dit.
Foreslår borgerlønn
McAfee mener mye må gjøres om man skal stå best mulig rustet i møte den nye industrielle revolusjonen:
- Utdannelsen må endres så den tilpasses fremtidens yrker, samtidig som man øker lærerlønningene og muligheten for etterutdanning.
- Budsjettpenger må vris mot forskning, oppstartsselskaper og infrastruktur for innovasjon.
- Man må gjøre det lettere for internasjonale talenter å få jobb- og oppholdstillatelse.
Men på toppen kommer et enda mer radikalt forslag for å forhindre et økende lønnsgap og klasseskille: negativ beskatning – altså pengeutbetalinger til lavtlønnede.
– Jeg skulle ønske maskineriet fungerte så godt at det ikke var nødvendig, men jeg ser stadig nye beviser på at det ikke er tilfelle i fremtidens økonomi. Derfor er dette en del av min løsning, sier McAfee.
Han understreker samtidig viktigheten av at en slik modell inneholder incentiver til å arbeide, og ikke bør være en ren borgerlønn.
– Vi skattlegger på måter som hører hjemme i det forrige århundret
I tillegg må skattesystemet reformeres, mener McAfee.
Neasa MacErlean foreslo 3. januar i Financial Times at verden må la seg inspirere av romernes skattlegging av slaver når de skal finne den riktige skattemodellen for robotalderen. Bak den litt spøkefulle ingressen ligger en oppfordring til å bevege seg fra skattlegging av profitt og lønn til skattlegging av eiendeler og teknologi – derunder robotene, eller «slavene».
– Uansett hva vi velger kan vi enes om at de fleste regjeringer gjør en lusen jobb i dag. Vi skattlegger på måter som hører hjemme i det forrige århundret. Vi vet det finnes bedre veier å gå, vi bare velger å ikke følge dem, sier McAfee.
Dagens Næringsliv har i høst skrevet en serie artikler om robotenes inntog i kontoryrkene. Du kan lese sakene her:
Sak 1: Roboter vil fremover ta over opptil 40 prosent av arbeidet i banker. I desember møtte de første robotene på jobb hos SR-Bank i Rogaland.
Sak 2: – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud.
Sak 3: Knapt noen i verden er mer skeptiske til robotkollegaer enn oss i Norden
Sak 5: Disse yrkene kan forsvinne
Tragedie skapte app-idé
Etter en voldtektssak i Trondheim, fikk gründerne i Flare ideen til en sikkerhetsapp som lar deg sende ut et nødsignal som oppgir posisjonen og telefonnummeret ditt til alle i nærheten.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Se alle deltagerne her.
