Politikere og økonomer mener vi har for høye boligpriser. Samtidig er det nesten stille om hvordan den rødgrønne regjeringen bruker milliarder på å pumpe opp boligprisene og øke gjeldsbyrden for dem jeg her for enkelthets skyld kaller «de nest fattigste».
Maset om for høye boligpriser og kravet om økt boligskatt og begrensninger i bankenes mulighet til å låne ut til boligkjøp har preget 2012. I programmet «Harde Fakta» satte vi søkelys på hvordan hodeløs reguleringsiver og krav til universell utforming fordyrer boligmarkedet. Mindre oppmerksomhet har det fått at regjeringen har begynt å pumpe inn milliarder i etterspørselsstimulanser i en skala man aldri før har sett i Norge. Og etterspørselsstimulanser virker, all annet like, prisforhøyende.
Samtidig som det er innført krav om at du bare får låne 85 prosent av boligens verdi i banken for å bremse etterspørselen, har regjeringen åpnet slusene for at kommunene får milliarder for å låne ut penger til dem som ikke ellers får lån, til en subsidiert rente vanlige bankkunder bare kan drømme om. Og i stedet for at bankene får drive kredittvurdering med sine velprøvde systemer, hundreårlang kompetanse og mikroskopiske tap på huslån selv under bankkrisen på 1990-tallet der boligprisene falt 30–40 prosent, gjøres dette nå av kommunale byråkrater uten systemer, kompetanse eller erf#229 i noen utstrekning.
I USA kalte de det subprime når staten subsidierte lån til folk som ikke hadde råd til det, i Norge kaller vi det startlån.
Mange har ikke råd til å kjøpe egen bolig, derfor gir Husbanken ut startlån, lån som er billigere enn du kan få i banken. Med startlån kan du for eksempel låne 85 prosent i banken og 15 prosent av staten. Noen får til og med låne 100 prosent av staten.
I 2011 stilte staten 949 millioner kroner til disposisjon bare i Oslo for å gi folk billige boliglån. Altså Norges dyreste boligmarked.
Fra januar til mai ifjor ble det solgt 6666 boliger i Oslo, ifølge offentlig statistikk. Av disse fikk 374 personer subsidiert startlån fra staten. Det betyr at 5,1 prosent – eller mer enn hver tyvende boligkjøp i Oslo, Norges dyreste boligmarked – fikk subsidiert boligkjøpet sitt fra skattebetalerne.
Vi kan anta at de som får startlån, ikke kjøper leilighet på Tjuvholmen eller villa på Frogner, men i større grad etterspør små leiligheter. Ved stikkprøver på finn.no på fire ulike tidspunkter det siste året har andelen boliger under 3,5 millioner utgjort 53–58 prosent. Hvis vi antar at det er boliger i denne prisklassen som får den skattebetalerfinansierte gaven, utgjør andelen av dem som fikk startlån opp mot hver tiende kjøper av bolig under 3,5 millioner i Oslo.
Startlånene driver dermed prisene opp. Mye.
Antall bostøttemottagere har i tillegg økt kraftig etter Stortingets endring av reglene for få år siden. I Oslo mottar nesten fem prosent av husstandene løpende bostøtte. Staten og kommunen brukte tilsammen 973 millioner kroner i løpende bostøtte i Oslo.
Taperne, ved siden av skattebetalerne, er dem som akkurat ikke kvalifiserer til startlån eller bostøtte. Kall dem «de nest fattigste.» I DN kunne vi ifjor våres lese om «Grete» (24), som fikk 700.000 i startlån i tillegg til de 900.000 hun fikk låne i banken. Da kunne hun kjøpe en leilighet på Sagene i Oslo til 1,6 millioner.
Samtidig kan vi anta en fiktiv «Lise» som kanskje tjener 500 kroner mer i måneden enn Grete. Lise søkte, men var av dem som akkurat ikke fikk startlån. Men dette vet vi ikke for kommunen kan ikke oppgi noen absolutte grenser for når man får startlån. Lise har en gjennomsnittsjobb, men er blant de «nest fattigste» i vårt tilfelle. Ifjor betalte hun kanskje 90.000 kroner i skatt. Hun hadde spart i flere år og hadde 237.000 kroner i egenkapital, og med de rødgrønnes regler for bankutlån fikk hun låne maksimalt 1,34 millioner kroner i banken. Hun kunne derfor ikke gå lenger enn 1,58 millioner kroner i budrunden.
Lise tapte derfor budrunden mot Grete, fordi Grete hadde fått skattepenger fra staten som hun kunne by over henne med. Skattepenger som blant annet Lise hadde betalt inn. Hadde hun hatt litt mer sparepenger hadde hun kanskje «vunnet» budrunden mot Grete, men da hadde vinnerbudet hennes, og dermed gjeldsbyrden hennes, vært langt høyere. En gjeldsbyrde som er sterkt forhøyet av konkurransen mot statssubsidier.
En ting var hvis denne virksomheten hadde et begrenset omfang, men i 2012 var Husbankens totale rammer på 15 milliarder kroner, i år er den på 20 milliarder. Startlån utgjorde ifjor 7,5 milliarder.
At skattebetalerne skal subsidiere huskjøp i Norges dyreste boligmarked og samtidig øke gjeldsbyrden for dem som tjener marginalt mer, er uakseptabelt og bidrar til enda høyere boligpriser for alle.
Får vi et boligprisfall og de subsidierte startlåntakerne begynner å gå konkurs, kan vi alle glede oss over at kommunene skal ta de første 25 prosent av tapet. Det har de jo sikkert god råd til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.