– Det er dårlig gjort. Jeg forstår at de jobber for å redde sitt eget skinn. Men etter dommen burde de innsett at de har gjort feil og vist vilje til å gjøre opp for seg. Dette setter banknæringen i et dårlig lys, sier 65-åringen.
Kontroversiell
Nesten halvannet år etter at han jublet har han fått med seg at mange, til tross for at de har svært like saker som hans egen, fortsatt ikke vinner frem, hverken mot bankene eller i Finansklagenemnda. Så kontroversiell har saksbehandlingen i nevnden vært at et av nevndmedlemmene, doktorgradsstipendiat Marte Kjørven trakk seg i protest etter kun tre møter.
Inntrykket er at fravær av regnefeil i prospektet blir tatt til inntekt for at alt ved produktet og veiledningen er i tråd med Høyesteretts krav.
På Averøy på Nordmøre følger mannen som ga navn til Røeggensaken med på hva som har skjedd etter at hans syv år lange kamp ble kronet med seier.
– De bruker dommen som påskudd for ikke å betale, sier Røeggen.
Røeggensaken handlet om hans kamp mot DNB. Han kjempet i årevis for å få erstatning av banken etter å ha blitt oppfordret til å kjøpe flere såkalte strukturerte spareprodukter og finansiere det med lån fra samme bank. Investeringen gikk i null mens Røeggen hadde måttet betale hundretusener i renter på lånet i banken.
Prinsippsak
– Det er veldig synd at dette er blitt resultatet når det ble lagt såpass mye jobb i det, sier Røeggen og viser til at Forbrukerrådet plukket ut hans sak for å være prinsippsaken som skulle gi en fasit i tilsvarende saker.
– Finansklagenemnda ser bort fra rådgivingen man fikk og spillet i forkant av investeringen, mener Røeggen som mener dommen var rimelig klar, også om rådgivingen.
– Jeg er veldig forundret over Finansklagenemnda. Det er helt uforståelig for meg. Etter dommen hadde de nok grunner til å stille skjerpede krav til bankene, sier han.
Nylig skrev Dagens Næringsliv at dagens leder av nevnden, tidligere høyesterettsdommer Karen-Anne Gussgard, ikke får en ny toårsperiode. Røeggen er spent på om det vil utløse en endring i praksisen.
– Jeg håper de inntar en annen holdning. Men man vet jo aldri.
Han får stadig telefoner fra folk som ikke slipper gjennom nåløyet. Noen trenger råd om hvordan man kan ta opp kampen.
– Jeg fikk en del gode venner mens det sto på, så jeg ber dem ringe advokater som har god greie på saken eller Forbrukerrådet.
Men det er ikke bare bankenes kunder finner frem til ham.
– Jeg har også blitt kontaktet av bankfolk som synes det var kjempegreier at jeg vant frem. Andre har fortalt at de sluttet fordi de ikke var villige til å selge disse produktene.
- Ikke bortkastet
Til tross for at dommen i hans sak ikke fikk like stor gjennomslagskraft som mange håpet, mener han likevel ikke det var bortkastet.
– DNB tok i alle fall tak i de som hadde samme produkt eller tilsvarende som meg. Nå virker det som man har snudd igjen. Men dette gjelder alle bankene, ikke bare DNB.
Selv hadde han en veldig hyggelig prat med DNBs konsernsjef Rune Bjerke etter den enstemmige dommen i Høyesterett. Han mener de oppførte seg eksemplarisk mot ham i etterkant. Likevel er han ikke lenger kunde i banken.
– Jeg sluttet hos dem da jeg gikk til rettssak. Hvis jeg skulle kommet tilbake måtte de kommet med et bedre tilbud enn det jeg har der jeg er. Men det er ikke sånn at jeg har bestemt meg for aldri å være kunde der igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.