Like etter klokken 17 norsk tid avfyrte Orion bremserakettene for å vende tilbake til jorda, og gikk inn i atmosfæren med en hastighet på rundt 32.000 kilometer i timen.

Kapselens varmeskjold ble da utsatt for en temperatur på omkring 2.000 grader celsius mens luftmotstanden bremset den ned. Så ble flere fallskjermer utløst, før Orion dalte ned i Stillehavet sørvest for San Diego.

Varmeskjold

Hjemkomsten var regnet som den mest krevende delen av ferden, og Orion-programmets sjef Mark Geyer har uttalt at utprøvingen av det fire centimeter tykke varmeskjoldet var den viktigste delen av testen. Skjoldet skal sørge for at temperaturen inne i kapselen holder et komfortabelt nivå til tross for de ekstreme forholdene på utsiden.

Nå skal analyse av dataene fra et stort antall sensorer på fartøyet fortelle hvor godt skjoldet virket. En annen viktig prøve er hvor godt kapselen har klart å skjerme for strålingen i verdensrommet, som er en stor utfordring for astronauter under langvarige ferder.

To marinefartøyer, USS Anchorage og USNS Salvor, lå klare til å ta om bord Orion etter landingen.

Motgang

Orion, som er bygget av Lockheed Martin, er et fartøy designet for lange romferder. NASAs drøm om å sende mennesker til Mars hviler i stor grad på den nye kapselen. Fredagens test var den første, etter flere års utviklingsarbeid i et prosjekt som har møtt mye motgang.

Orion var opprinnelig del av president George W. Bushs plan om å sende mennesker tilbake til månen, det såkalte Constellation-prosjektet. Det ble lagt ned på grunn av pengemangel, men utviklingen av Orion fortsatte som en tenkt «livbåt» til bruk på den internasjonale romstasjonen ISS.

Det er ikke lenger aktuelt, men fartøyet er nå en viktig del av USAs nye plan om å sende astronauter til en asteroide, før en ferd til Mars tidligst kan gjennomføres om 20 år.

Knapt med penger gjør at NASA må planlegge langsiktig, og neste test av Orion vil ikke skje før om fire år. En bemannet ferd er ikke planlagt før i 2021. Da skal en Orion-kapsel med to astronauter fly rundt månen.

Knirkefritt

Etter at torsdagens planlagte oppskyting ble utsatt på grunn av vind og tekniske vansker, gikk forsøket fredag helt knirkefritt. Den 72 meter høye Delta IV Heavy-raketten, den kraftigste bæreraketten amerikanerne har, løftet seg fra rombasen Cape Canaveral i Florida på minuttet 7.05 lokal tid fredag.

Oppskytingen skapte trafikkork i området rundt romflyplassen i Florida da skuelystne forsøkte å få et glimt av den historiske hendelsen.

– Jeg tror dette er en stor dag for verden, for folk som kjenner og liker verdensrommet, sier NASA-sjef Charles Bolden. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.