«Deres verden kollapser. Vår bygges opp.» Det er budskapet fra det høyrepopulistiske partiet Nasjonal front i Frankrike etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA.
En lang rekke valg og folkeavstemninger er nå i vente i Europa. Nye nederlag kan være i vente, advarer Jan Techau ved American Academy i Berlin.
– Disse valgene vil avgjøre om Vesten vil fortsette å eksistere som blokk, eller om vi vil bli spist opp av vår indre splittelse og våre nasjonalistiske impulser, sier han.
Bulgaria, Østerrike, Italia
Allerede før nyttår setter flere land fram stemmeurnene.
Først ut er Bulgaria, som holder annen runde i sitt presidentvalg på søndag. Første runde ble vunnet av Rumen Radev, en russiskvennlig tidligere general uten politisk erfaring. Han regnes som en protestkandidat, og vinner han også runde to, vil det trolig utløse regjeringskrise.
Nummer to på listen er Østerrike, som holder presidentvalg 4. desember. Der ligger Norbert Hofer fra det ytterliggående høyrepartiet FPÖ et hestehode foran på gallupen.
Samme dag skal Italia holde folkeavstemning om politiske reformer. Italias statsminister Matteo Renzi har stilt ultimatum, og faren er nå stor for at han blir skylt vekk i en antielitistisk stemningsbølge.
Middelklasse under press
Ifølge Techau er det likevel valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland neste år som blir de virkelig store prøvesteinene.
Han mener opprøret mot elitene har sammensatte årsaker.
– Vi har hatt en stor finanskrise i både USA og Europa. Den var smertefull økonomisk og skapte sterk mistillit til elitene som skapte den. Samtidig har vi en middelklasse som systematisk er blitt satt under økonomisk press. Middelklassen frykter nå for framtida, og det er denne frykten som skaper trumpisme og populisme, sier Techau.
Han trekker også fram globaliseringsmotstand, identitetspolitikk og fremmedfrykt som viktige elementer i forklaringen.
Nederland, Frankrike, Tyskland
Nettopp de tre siste elementene er blitt sentrale i Nederland, der det valg til nasjonalforsamling 15. mars neste år. Høyrepopulisten Geert Wilders og hans parti PVV kniver med statsminister Mark Rutte og det mer sentrumsorienterte VVD om å bli størst.
I Tyskland er det AfD som utfordrer de etablerte partiene, og partiet har i høst satt ny rekord med opp mot 16 prosents oppslutning i enkelte målinger. Tyskerne går til valg senest i oktober.
Størst spenning er det likevel knyttet til presidentvalget i Frankrike i april og mai. Der regnes det som svært sannsynlig at Marine Le Pen, lederen i Nasjonal front, vil gå videre til annen runde.
Tør ikke spå utfallet
Ifølge førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold er det nervøsiteten som råder hos de etablerte partiene. Le Pen, derimot, kan lene seg tilbake.
– Hun trenger ikke å gjøre noe. Hun kan bare fortsette å framstille seg selv som en patriot og én som ivaretar folkets røst og folkets vrede, folkets følelse av ikke å bli forstått, sier Orban.
Verken han eller Techau tør spå utfallet.
– Men hvis målingene er like upålitelige i Frankrike som de var i Storbritannia og USA, kan vi ha en stygg overraskelse i vente, sier Techau.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
