Sikkerhetsoppbudet foran Hotel Seehof er mer massivt enn noensinne idet 30 norske deltagere strømmer til Statkrafts norske middag ved starten av World Economic Forum i Davos.
DNB-sjef Rune Bjerke har vært ti ganger på verdens gjeveste toppledersamling, men har aldri sett så mange vakter før. Det er ikke bare på gateplan verden virker farligere enn på lenge. Økonomiene er også truet.
– Det er en utrolig volatil situasjon, både når det gjelder oljepris, men også når det gjelder de enorme svingningene i valutakurser, sier Bjerke.
Han mener for eksempel at euroens fremtid kan bli bestemt de nærmeste dagene. Forrige uke skapte det voldsomme svingninger i valutamarkedene da Sveits forlot bindingen mot euroen. Samtidig er det oppstått ny uro rundt Hellas' forhold til euroen. Torsdag denne uken skal den europeiske sentralbanken ECB ha et møte.
- Det skjer veldig viktige ting, det er møte i den europeiske sentralbanken på torsdag. Det er mange land i Europa som har valutaen sin på en eller annen måte knyttet opp mot euroen. Derfor er det mange aspekter ved årets konferanse som er spesielle.
Spesielt for Norge
Bjerke står foran hotellet sammen med Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen. Snart skal de spise sveitsisk fondue. Tradisjonen startet for flere tiår siden under Tobakks-Andresen senior. Lenge holdt de norske til i en bar borte ved jernbanestasjonen der åtte-ti stykker dukket opp, ifølge Bjerke. Nå er det blitt et annet format over den norske deltagelsen.
For de norske er utviklingen i energisektoren selvfølgelig langt fremme i pannebrasken. Oljeprisen er mer enn halvert siden sommeren.
– For oss som kommer fra Norge, er det klart at alt som har med olje og gass, energipriser, bærekraft, fornybar energi kommer til å bli enda mer aktuelt enn det har vært de siste årene, sier Bjerke.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener uansett Norge har mer å bidra med enn bare olje.
– Statkraft er Europas største selskap innen fornybar energi. Vi er ikke bare velsignet med olje og gass i Norge, vi har også den største vannkraftbasen i hele Europa, sier Rynning-Tønnesen.
Han er glad for å ha fått tilført ti milliarder kroner i ny egenkapital fra staten. Det gjør at selskapet kan øke sitt investeringprogram fra 40 til 60 milliarder kroner over en femårsperiode. Vannkraft står på handlelisten ute og hjemme, men også vind, sol og bioenergi er aktuelt. Ifølge Rynning-Tønnesen vil over halvparten av ny kraftproduksjon måtte komme fra fornybar energi.
Bjerke gjør oppmerksom på at DNB har lånt ut 50 milliarder kroner til fornybar energi både i Norge og internasjonalt, og at banken anser dette for en trygg eksponering.
Kan kutte subsidiene
Bjerke og Rynning-Tønnesen mener uansett at store omveltninger kan gi muligheter. Oljeprisfallet kan for eksempel brukes av importland som India til å redusere de store subsidiene av olje og fossile brensler.
– De har nå en unik mulighet til å fjerne subsidiene, styrke statsøkonomien og bruke midlene mer bærekraftig, både når det gjelder infrastrukturinvesteringer, men også investeringer i andre energibærere, sier Bjerke.
– Slike subsider er cirka fem ganger større enn fornybarinvesteringene i verden, sier Rynning-Tønnesen.
– Nå med lave oljepriser kan en endre subsidiepolitikken uten at det skaper sosial uro, sier Bjerke.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.