Oljeavhengigheten struper Russlands økonomi

Russlands økte oljeavhengighet siden årtusenskiftet har skapt store problemer for landets økonomi. To dyre kriger, påfølgende sanksjoner fra Vesten og en sterkt svekket oljepris lover ikke godt for supermakten.

Landet lider av «hollandsk syke» (se faktaboks), og har gjort seg for avhengig av olje- og gasseksport i årene med høye energipriser, konkluderer en rapport fra den britiske storbanken Barclays fredag.

Russland har i mange år vært en betydelig produsent og eksportør av olje og gass. Landet har i dag verdens største gassreserver, og russiske oljereserver er blant verdens største.

Ikke forberedt på oljeprisfallet

Da oljeprisen falt fra 115 dollar fatet ned til omtrent 40 dollar fatet på få måneder i 2014 var ikke Russland forberedt, hevder økonomene i rapporten. Oljeprisen har svekket seg ytterligere siden den gang, samtidig som en rekke økonomiske utfordringer nå spiller inn i den russiske økonomien:

• Lave oljepriser, og dermed lavere inntekter
• Vestlige sanksjoner mot Russland som følge av annekteringen av Krim
• Russlands motsanksjoner mot EU, Tyrkia og andre vestlige land påvirker landets innenlandsmarked for konsumvarer.
• Økt pengebruk på militæret struper budsjettet. Et stort moderniseringsprogram kombinert med militær aktivitet i Ukraina og krigføring i Syria har vært kostbart for landet. Målt i russisk valuta økte forsvarsbudsjettet i landet med 23 prosent, ifølge tenketanken International Institute for Strategic Studies. Det utgjør samlet pengebruk på militæret i 2015 på 3.120 milliarder rubler, omtrent 351 milliarder kroner etter dagens kurs. Det er blant verdens høyeste.

Ofrer velferd for militæret

Den økte pengebruken på militæret rettferdiggjøres fra russisk side med at Russland er truet, og at landet ønsker både å vise styrke mot Nato og gjennomføre det som sees på som nødvendige militæraksjoner i Syria.

- Russiske politikere har gjennom store deler av 2000-tallet hatt en uttalt politikk om ikke å ofre folkets velferd til fordel for opprustning, slik landet gjorde i Soviet-tiden. Skiftet vekk fra denne politikken startet for alvor etter krigen i Georgia i 2008, og har blitt ytterligere forsterket siden, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I januar i fjor kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at han kuttet alle poster i statsbudsjettet med ti prosent, men fredet militæret fra kutt.

- Det har vært flere kritiste røster mot dette skiftet innad i Russland. Disse har hatt liten innflytelse de siste par årene, men har fått noe mer gehør nå som den økonomiske krisen begynner å kjennes, sier Wilhelmsen.

Tok ikke «smertefulle grep»

Den russiske finanskrisen i 1998 gjorde i praksis landet bankerott. I de påfølgende årene kom landets økonomi seg likevel raskt på bena, som følge av raskt økende olje- og gasspriser før og etter årtusenskiftet.

De økte energiinntektene brukte russiske myndigheter på å betale for lavere skatter, høyere offentlige lønninger og økte velferdsutbetalinger. Samtidig har landets øvrige industri blitt stadig mindre konkurransedyktig (se faktaboks nederst i saken), ettersom arbeidskraft og kapital i økende grad heller har blitt pumpet inn i olje- og gassproduksjon.

- Russland har ikke tatt de smertefulle grepene som må til for å diversifisere økonomien, som for eksempel å skape betingelser for andre typer produksjon enn olje og gass, sier Wilhelmsen.

Artikkelen fortsetter under.

For oljeavhengig

Rapporten fra Barclays konkluderer med at den russiske økonomien har gjort seg for avhengig av landets olje- og gassektor i perioder med høye oljepriser, og dermed er svært sårbar for vedvarende lave oljepriser, slik vi ser det i dag.

Olje og gassinntekter utgjorde halvparten av inntektene i Russlands statsbudsjett og nær 70 prosent av all eksport i 2013; det siste året oljeprisen lå over 100 dollar fatet hele året.

Oljeprisfallet det siste halvannet året har ført til lavere velstand blant russere. Selv om den russiske befolkningen aldri har vært mer velstående enn det siste tiåret, er det er fortsatt grenser for hva de vil tåle.

- Vi må også huske på at russere er vant med velferdsgoder som for eksempel gratis helse- og skolevesen. Jeg tror det kan være problematisk dersom man nå må kutte dramatisk i denne typen ytelser. Hvis det er noe som vil kunne få russerne ut på gaten i protest vil det være dette, sier Wilhelmsen.

Ser likheter med Norge

Både økonomene i Barclays og økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI ser likheter mellom Russland i dag og den verste krisen i Norges nyere historie:

- Jeg ser flere likheter mellom situasjonen i Russland i dag, og i Norge etter oljeprisboomen på 1970-tallet. På 1980-tallet falt oljeprisen, og etterhvert som oljekrisen spredde seg fikk vi til slutt en bankkrise og en kraftig økonomisk nedtur, den verste krisen Norge har hatt etter andre verdenskrig, sier Bjørnland til DN.

-  Mye tyder på at Russland har mange av de samme symptomene på Hollandsk syke som Norge hadde på 1970- og 80-tallet, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les også:
Stormaktenes konflikter skader kampen mot IS
- Lite sannsynlig med en betydelig oppgang i oljeprisen
Flere arbeidsledige i oljesektoren blir syke
Vil stenge over tusen kullgruver
Vil bygge terrornettverk og angripe Egypt-olje (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DN Tv: Sentralbanken har ikke så mye mer igjen å gi