Rubelen raser fordi Russland rammes av et råttent, økonomisk kinderegg: vestlige sanksjoner, kapitalflukt og sviktende tillit fra investorer, en gammeldags og umoderne økonomi og sviktende oljepris.
Men alt tyder på at oljeprisen betyr klart mest, og rubelkursen følger den tett.
Sentralbanken grep natt til tirsdag inn med en dramatisk renteøkning på 6,5 prosentpoeng for å stanse rubelfallet. Men utover dagen kollapset rubelens verdi. Samtidig ser banken for seg at økonomien krymper med 4,5 prosent neste år, hvis oljeprisen blir liggende på dagens nivå.
Spørsmålet er hva en slik økonomisk nedtur kan bety for oppslutningen om president Vladimir Putin. Svaret er langt fra opplagt.
Pakt med Putin
Russlands økonomiske utvikling fremover er en ligning med mange ukjente, men grovt sett går resonnementene i to retninger.
I beste fall kan nedgang bli snudd til oppgang alt i 2015, hvis oljeprisen stabiliserer seg på et noe høyere nivå enn i dag, slik mange eksperter tror. I så fall vil Russlands økonomi raskt komme seg på beina igjen og krisen blåse over.
Russerne opplever i dag en levestandard som de bare kunne drømme om for et par tiår siden. Mange vil derfor kunne godta et midlertidig fall i økonomien.
Langt verre vil det kunne bli med en skikkelig økonomisk nedtur som også skaper bred misnøye med Putin i middelklassen. Den teller i dag 30– 40 millioner mennesker og har opplevd en sammenhengende forbruksfest under Putin. I bytte mot velstand har Putin fått politisk lojalitet. Men hvor lenge den varer hvis økonomien bryter sammen, er uvisst.
Fryser til
Samtidig er det et problem for Putin at konflikten med Vesten om Ukraina ser ut til å fryse fast.
Sanksjoner og politisk isfront gjør det ikke fristende for vestlige investorer gå inn i Russland, hvor et vilkårlig rettssystem, brå nasjonaliseringer og korrupsjon lenge har skapt risiko. Ukraina-krisen har brakt næringslivets tillit til Russland ned til et nytt lavmål.
Sentralbanken anslår en kapitalflukt på 120 milliarder dollar neste år, og myndighetene mener sanksjonene koster Russland 40 milliarder dollar i året.
At Putin har brukt den skyhøye oljeprisen siden 2000 til å pøse ut penger til offentlige pensjoner og lønninger i stedet for å øke produktiviteten, legger nå stein til byrden. Kutt i lønninger til offentlige ansatte og pensjonister vil også ramme andre grupper i samfunnet enn middelklassen.
Oljefyrt
Ukraina-konflikten har alt ført til en kraftig innstramming av mediekontrollen og fått Putin til å spille på nasjonalistiske og patriotiske strenger. En bratt økonomisk motbakke og økt fare for sosial uro kan bidra til at Putin «forskanser» seg ytterligere og opptrer enda mer autoritært.
Den tidligere Putin-rådgiveren Sergej Karaganov håper Putin vil bruke dagens nedgang som en mulighet til å sette i verk økonomiske reformer. Foreløpig er det lite som tyder på det.
Putin har uansett skapt stor fallhøyde for seg selv ved å gjøre økonomien så oljeavhengig. I dag kommer halvparten av landets inntekter fra olje og gass. Budsjettet for 2015 er avhengig av en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i balanse.
Derfor er oljeprisens fall og valutamarkedets påfølgende panikkaktige reaksjon i ferd med å bli Putins verste fiende.
Les også:
Rubelen faller kraftig
Russisk region har lagt ned forbud mot ordet «krise»
- Total kollaps i norske kroner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.