– Jeg har vært med på å selge pelagisk fisk til Russland siden det ble lov, etter at jernteppet falt på 90-tallet, men jeg har aldri vært borti en mer alvorlig situasjon, enn denne. Det er soleklart at denne situasjonen kan få svært store konsekvenser for norsk eksport av sild, makrell og lodde til Russland, sier Mathisen til Dagens Næringsliv.
Selskapet han leder omsatte for over en halv milliard kroner ifjor, og sysselsetter rundt 70 årsverk. Nå er det meste helt uvisst, og fredag ble nærmere 40 ansatte som var på jobb i lavsesongen permittert.
Kanonmarked
Det ble eksportert sild og lodde fra Norge til Russland for nesten en milliard kroner ifjor. Rundt 25 prosent av den norske sildeeksporten, og over 40 prosent av loddeeksporten, gikk til Russland. Fredag ble det bråstopp.
På fryselageret hos Lofoten Viking står rundt 1000 tonn sild, lodde og makrell som nå skulle vært på vei til St. Petersburg. Dit ender fisken neppe. Fraktbåten som skulle hente varene, ble omdirigert av russerne til Island for å hente fisk der da utestengelsen av norske produkter var et faktum fredag.
– Island, Grønland og Færøyene, som ikke er omfattet av denne boikotten, vil overta Norges rolle som leverandør. De overtar et kanonmarked som vi har bygd opp siden 1990-tallet. Om denne utestengelsen blir langvarig, er det soleklart at det vil bli svært vanskelig for oss å komme tilbake. Det kan gå veldig fort å bryte ned noe vi har brukt lang tid på å bygge opp. Det som nå skjer er ingen bagatell, det kan gi store skader, sier Mathisen.
Til Afrika?
Lofoten Viking, som eies av Nergård-konsernet i Tromsø, har Russland som desidert største marked, og 30 til 40 prosent av fisken har gått dit. Hjørnesteinsbedriften på Værøy har også vært stor i det ukrainske markedet. Eksporten østover har også gitt gode inntekter. De to siste årene har Lofoten Viking hatt et samlet overskudd før skatt på over 100 millioner.
– Det finnes vel også andre gode markeder for sild, makrell og lodde enn det russiske?
– Det finnes alltid et marked, men russerne har betalt godt. Om Island og Færøyene blir store på Russland, kan vi prøve oss på deres gamle markeder, men der er prisene lavere, kanskje så mye som 20 og 30 prosent lavere. Det er klart vi kan selge fisken til Nigeria, men prisen blir helt annerledes, sier Lofoten Viking-sjefen.
Må hindre
Lofoten Viking ikke alene om å slite. Mens Værøy-bedriften har fått lov til å eksportere til Russland har flere konkurrenter vært utestengt fra det russiske markedet siden årsskiftet. I påvente av å få adgang til det viktige markedet har disse bygd seg opp store lagerbeholdninger.
Han er klar på at pelagisk sektor rammes hardere enn både laks- og ørreteksportørene.
– Selv om det er en turbulent periode nå for laks, så er det stort internasjonalt marked, ønsker vi ikke å dramatisere situasjonen for den. Ørret er det noe mer komplisert for, siden mer av den har gått til Russland. Men det er silda vi er mest bekymret for, sier Ystmark
FHL ber nå om at gjenstående 2014-kvoter for sild kan overføres til 2015, og ber norske myndigheter aktivt hindre at norskfanget sild havner for videreforedling på Island og Færøyene – for så å føres inn i Russland. FHL ber også om at norsk sjømat, og spesielt sild, blir brukt som bistandsformål til Ukraina, i forbindelse med krigssituasjonen landet er i.
– Hvis det ikke gjøres noe som øker etterspørselen må store mengder pelagisk fisk tines opp og brukes til fiskeolje og fiskemel. Det vil åpenbart gi en lavere pris, sier Ystmark.
