I desember kuttet Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Men til tross for det kraftige kuttet har det ennå ikke kommet noe brev i posten om at renten på boliglånet ditt settes ned tilsvarende.
Grunnen er enkel: Tidligere gikk bankenes kostnader noenlunde i takt med sentralbankens endringer i rentenivået. De siste årenes kriser har imidlertid endret dette bildet.
- Det er vanskelig å snakke om renten, for det gir ikke mening lenger. Spørsmålet er hvilken rente, for de begynner å bli veldig forskjellige, sier Jon Nicolaisen, som er direktør for pengepolitikk i Norges Bank.
På Samfunnsøkonomenes valutaseminar fredag presenterte Nicolaisen beregninger som viser at sentralbankens renteendringer fortsatt fører til endringer i dine og mine boliglånsrenter. Men uroen i finansmarkedene har ført til at utlånsrentene fra bankene nå ligger mye høyere over sentralbankens styringsrente enn de gjorde tidligere.
Grunnen er at aktørene i finansmarkedene er blitt mye mer opptatt å få betalt for risikoen de tar ved å låne penger til bankene.
Avhengig av utlandet
I tillegg til innskudd fra kundene må bankene finansiere sine utlån til bedrifter og privatpersoner ved å låne inn inn penger i finansmarkedet, såkalt funding. Det er denne fundingkostnaden som i stor grad bestemmer hvilken rente du får på boliglånet ditt.
Før den begynnende finanskrisen så smått begynte å gjøre seg gjeldende sommeren 2007, handlet stort sett bankenes fundingkostnader om tremånedersrenten i pengemarkedet, den såkalte Nibor-renten (Norwegian Interbank Offered Rate).
Nibor lå da bare et par tidels prosentpoeng over styringsrenten, samtidig som lån med lengre løpetider, som femårs obligasjonslån, bare lå noen få hundredels prosentpoeng over Nibor igjen.
Kriserenter
Da finanskrisen for alvor slo til ble Nibor-renten presset opp på grunn av stresset som finanskrisen skapte i internasjonale finansmarkeder. Bankene ble tilbakeholdne med å låne penger til hverandre i pengemarkedet, og dermed økte prisene.
I begynnelsen var det en problemene i amerikansk finansnæring som var årsaken. Senere ble den amerikanske krisen ble senere avløst av en ny krise enda nærmere Norge.
Og selv om norske banker har klart seg bra gjennom uroen, blir også bankene her hjemme påvirket av det som skjer i internasjonale markeder.
- Nå er det krisen i Europa og problemene i Europa som presser rentene opp, sier Nicolaisen.
Langsiktige lån
Høyere Nibor-rente fører i utgangspunktet til at bankenes kostnad øker. I tillegg har det i løpet av de siste årene har skjedd en endring i sammensetningen av bankenes finansiering. Bankene henter inn penger med lengre løpetider, blant annet som følge av strengere krav fra myndighetene. Jo kortere løpetiden er på finansieringen, desto større likviditetsrisiko får bankene, siden de da må oftere ut i markedet for å refinansiere innlånte penger.
- Tidligere var det Nibor som bestemte mye. Det er i ferd med å forskyve seg i retning av litt mer langsiktige lån, sier Nicolaisen.
På toppen av det hele har også disse lånene, som tidligere hadde en rente svært nær tremåndersrenten nibor, blitt dyrere de siste årene.
- Historisk lå femårslån veldig nær Nibor. Nibor var nesten det eneste som betydde noe, Sånn er det ikke lenger. Det er kommet inn en premie på hva bankene må betale for å låne langsiktig, sier Nicolaisen.
Norske banker finansierer seg nå i økende grad ved å stille ditt og mitt boliglån som sikkerhet for finansieringen. Det er renten på disse lånene, som gjerne omtales som obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er), som nå i stor grad bestemmer bankenes boliglånsrente.
- Det er ikke nødvendigvis pengemarkedsrenten som er marginalprisen. Boliglån blir i økende grad finansiert ved at bankene tar opp OMF-lån, sier Nicolaisen.
Problematisk
I dag må bankene betale en rente på rundt fire prosent for finansiering gjennom OMF-lån. Og derfor ligger boliglånskundenes renter betydelig høyere enn nivået på styringsrenten.
Men selv om påslagene har økt for bankenes markedsfinansiering, er det slett ikke sikkert at du hadde hatt noen lavere boliglånsrente dersom påslagene plutselig falt tilbake til de lave nivåene de historisk sett har ligget på. Norges Bank tar hensyn til bankenes økte påslag i rentesettingen og den lave styringsrenten vi har i dag skyldes blant annet at påslagene har økt. Hver gang påslagene øker kan Norges Bank rett og slett svare med å sette ned styringsrenten. Dermed unngår den at rentene ut til publikum stiger.
Men de store påslagene kan potensielt utvikle seg til et problem for Norges Bank.
- Handlingsrommet er mindre enn tidligere. Det er grenser for hvor langt ned vi kan presse markedsrenten, sier Nicolaisen.
Siden styringsrenten er på 1,75 prosent kan sentralbanken maksimalt kutte renten med 1,75 prosentpoeng. Med finansieringskostnader på over fire prosent i dag, vil et kutt på 1,75 prosentpoeng gi finansieringskostnader på i doverkant av to prosent. Dermed vil ikke utlånsrentene ut til publikum kunne falle noe særlig lavere enn rundt 2,5 prosent.
- Størrelsene på påslagene gjør at den minimale renten man kan tenke seg er høyere enn før, sier Nicolaisen.
Presser ned rentene
Problemet oppstår imidlertid dersom dersom norsk økonomi havner i en situasjon der det er behov for å få rentene ut til publikum enda lavere enn minimale renten på rundt to til tre prosent. I så fall blir Norges Bank nødt til å tenke som sentralbankene i USA og Storbritannia har gjort de siste årene.
- Dette er bakgrunnen for nye virkemidler i pengepolitikken, sier Nicolaisen.
Ved å gjennomføre massive oppkjøp av stats- og bedriftsobligasjoner med lengre løpetider presser de ned markedsrentene.
- Man bruker ukonvensjonelle virkemidler for å påvirke også lengre markedsrenter for å få ned disse påslagene slik at pengepolitikken får gjennomslag til tross for høye påslag, sier Nicolaisen.
Les også: Vil ikke be bankene om å kutte boliglånsrentene
Dette kan hindre at boliglånsrentene øker
- Aldri vært mer fornuftig å binde renten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.