«Dagens skattesystem har store svakheter», skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita i en kronikk i Dagens Næringsliv torsdag.
Den liberale tankesmien Civita legger torsdag frem et forslag til et helt nytt skattesystem. Forslaget innbærer redusert beskatning på arbeid, bedrifter og kapital. Dette skal finansieres av en avvikling av rentefradraget for personlige eiendoms- og forbrukslån.
- Dette skattesystemet inneholder en løsning på selve kjerneproblemet i norsk økonomi. I dag har vi et skattesystem som gjør det altfor gunstig å investere i eiendom. Dette hindrer utvikling av annen næringsvirksomhet og legger en demper på økonomien, sier Vinje til DN.no.
- Rentefradraget på eiendom bidrar til boligboble
Vinje mener dagens skattesystem favoriserer eiendom gjennom rentefradraget på 28 prosent av renteutgiftene til bolig- og forbrukslån i innteksbeskatningen. Han understreker at fradraget er politisk, og ikke faglig, begrunnet.
- Det rentefradraget bidrar sterkt til er at norske husholdninger tar opp stadig mer lån, og dermed vil boligprisene øker mer enn nødvendig, sier Vinje.
Vinje trekker frem at økte boligpriser fører til at enkelte, for eksempel statsministeren, nå advarer mot bobletendenser. Han mener en redusert favorisering av eiendom i skattesystemet vil redusere den skattemotiverte investeringen i eiendom, og over tid lette adgangen til boligmarkedet for personer som i dag ikke eier egen bolig.
Overfor DN.no utdyper Vinje at han mener boligmarkedet i Norge har fått en ufortjent høy status.
- Virkningen av å gjøre det mindre gunstig å investere i eiendom vil være at blant annet privatpersoner satser mer på annen næringsvirksomhet. Dette vil være mer gunstig for norsk økonomi, og gjøre den mer robust, sier Vinje.
Vil fjerne formuesskatten
I kronikken går Vinje hardt ut mot formuesskatten, og mener også denne beskatningen bidrar til økt fare for boligboble. Han skriver at formuesskatten innebærer at eiendomsinvesteringer verdsettes lavere enn andre investeringer, og at beskatningen på denne måten gjør at investeringene i bolig blir høyere enn de ellers ville blitt.
I tillegg mener samfunnsøkonomen at formuesskatten tapper bedrifter for kapital som ellers kunne gått til å trygge bedriften eller finansiere nye arbeidsplasser.
«I realiteten er formuesskatten en bedriftsskatt for hoveddelen av de 337 000 personenene som betaler formuesskatt på kapital investert i næringsvirksomhet. Kun promiller av disse er "superrike". Resten er små og mellomstore næringsdrivende som har skapt mesteparten av arbeidsplassene i landet», skriver Vinje.
40 milliarder
Ifølge Vinje vil en fjerning av rentefradraget på eiendomslån gi staten en inntekt på ca. 40 milliarder kroner per år.
«Det kan brukes til å fjerne formuesskatten (ca. 10 milliarder kroner) og redusere skatten på arbeid og bedrifter med omtrent 30 milliarder kroner», skriver Vinje.
Vinje sier at dette vil innbære en redusert inntektsskatt på mellom 3 til 5 prosent for alle.
Lavere rentebane
Ifølge Vinje vil et mindre press på boligmarkedet, som følge av at det blir mindre gunstig å investere i bolig, gi Norges Bank en grunn mindre til å sette opp renta. Han mener derfor forslaget vil bety en lavere rentebane.
- Mange skatteytere vil tjene på en omlegging av systemet. Norges Bank vil normalt innrette seg på et lavere rentenivå når vekstevnen i økonomien stiger og husholdningene må bære hele kostnaden for sine lån.
Ikke aktuelt før ved stortingsvalget i 2017
-Det vil være en pedagogisk øvelse å få det brede lag av befolkningen til å forstå fordelene ved dette skattesystemet, sier Vinje.
Vinje forventer ikke å få støtte fra noen politiske partier i første omgang. Han tror enkelte vil finne deler av forslaget isolert sett fornuftige, men samtidig være skeptiske til enkeltdetaljer.
- Den jevne velger vil ikke kunne se helheten. Det nye skattesystemet vi i dag lanserer vil mest sannsynlig først være aktuelt ved stortingsvalget i 2017.
Vinje har likevel tro på fremtiden til forslaget om det nye skattesystemet.
- Dette er en tanke som må modnes, sier Vinje.
Les også:
<b>Frykter &laquo;giftpiller&raquo; i boligmarkedet</b>
<b>- Nå blir boligmarkedet i byene kun for rike 50-åringer</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.