Sykefraværsdebatten har spesielt satt lys spesielt på to ting: Får de gunstige sykelønnsordningene oss til å bli mindre lystne på å jobbe, og kan virkelig den høye yrkesdeltagelsen forklare vårt høye sykefravær?
Statsminister Jens Stoltenberg kommer stadig tilbake til at vårt høye sykefravær skyldes vår høye yrkesdeltagelse.
Nå får han støtte av forskningsleder Roger Bjørnstad i Statistisk Sentralbyrå.
- Hovedgrunnen til at vi har verdens nest største sysselsetting er fordi vi har mange flere kvinner og eldre i arbeidsstyrken. Hadde vi hatt samme som snittet i OECD hadde vi hatt nesten 400.000 færre sysselsatte i arbeidslivet, sier han på et seminar om sykefravær i regi av Arbeidsdepartementet tirsdag.
- Vi finner ingen tegn på økt slapphet eller snylting, sier han.
Forplantningsrelatert
Han peker på at kvinner og eldre står for det høyeste sykefraværet, der blant annet nesten 40 prosent av kvinners sykefravær er ”forplantningsrelatert”.
Samtidig kommer faktorer som at kvinner arbeider mer i typiske kvinneyrker, rammes av kvinnesykdommer og at de oppsøker helsevesenet raskere.
- Kvinner er også dobbeltarbeidende og har lavere inntekt. Og det er jo sammenheng mellom inntekt og helse.
Todelt insentivsystem
Han mener heller ikke at det er rett frem at vår gunstige sykelønn fører til at flere blir uføre.
- Sykelønnsordningen påvirker insentivene til å jobbe på to måter. Det gir insentiver til ikke å arbeide og bruke ordningene. Og bedriften får mindre insentiver til å permittere, sier han, og legger til.
- Men samtidig får de som forventes å ha høyt sykefravær insentiv til å jobbe, fordi de vet at de har sikring når de er syke. Samtidig får arbeidsgiver insentiver til å ansette denne gruppen, sier han.
Velferdsstat med suksess
Han peker på at sykelønnsordningen er et ledd i den nordiske velferdsmodellen, som han peker på har hatt stor suksess, med høy yrkesdeltagelse og økonomisk vekst.
- Så da er spørsmålet om resultatene av denne modellen står i forhold til den debatten som går nå, påpeker han.
-Velferdsstaten har vært en suksess. Det var lenge spådd at den kom til å gå under, men mye av kritikken har snudd. Resultater fra de nordiske landene viser at det her genereres den høyeste økonomiske veksten i verden. Nå har også andre land i andre deler av verden begynt å se mot denne modellen, legger han til.
Sukring gir innsatsvilje
Han peker også på at de aller fleste trygdeutbetalingene er knyttet til tidligere inntekt, slik at man må jobbe for å ha krav på størsteparten av de statlige godene.
- Sukring gir innsatsvilje, og det gir sterke insentiver til å delta i arbeidslivet.
Men selv om ordningen er en suksess, er det en kostbar ordning.
- Jo mer vellykket ordningen er, jo mer kostbar er den for staten. Vi betaler utgiftene løpende over statsbudsjettet, arbeidstagerne må derfor forsørge trygdemottagerne. Det blir en utfordring med eldrebølgen, sier han, og legger til:
- Forsørgerevnen synker, mens byrden øker. Utfordringene blir store i årene fremover. Eldrebølgen bidar til et underliggende press, samtidig som at sykefraværet kommer til å øke i takt med at arbeidstagerne blir eldre.
Et stort finansieringsproblem
Oljepengene fases nå inn i høy hastighet, mener Bjørnstad. Han peker på at det kommer til å gå greit å finansiere den gigantiske trygdeposten i årene frem til 2020.
- Men vi har et stort finansieringsproblem etter det og frem til 2050. Da er viktig å ta skattemessige hensyn.
Les også: - Lett å stemple folk som snyltere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.