- Utfordringene når oljealderen er over blir større enn de fleste har sett for seg.
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken har invitert til foredraget «Utfordringer for Norge: Hva skal vi leve av etter oljen?». Og utsiktene er mer dystre enn de fleste av oss tror, mener den erfarne sjeføkonomen.
- I dag sitter vi på den grønne gren. Men hvorfor er vi så strålende, spør han.
Han viser til at LO liker å skryte av at vi har høy produktivitet, at finansministeren viser til stabiliseringspolitikken og at statsministeren viser til at vi har en bedre samfunnsmodell med samarbeid.
- Men svaret er to ting; det ene er olje og det andre er gass, sier Mork.
Så hvis han skal gi ett råd til andre land som sliter er det følgende:
- Finn olje!
Har gått med i dragsuget
Mork understreker at han slett ikke er en motstander av oljepengebruk.
- Det er borgernes og det må være lov å nyte godt av.
Han peker imidlertid på at det store paradokset i offentlig sektor ikke er at vi har brukt mye penger, men at det finnes store ting som fortsatt gjenstår.
- For eksempel har våre naboland bedre infrastrukturstandard, det kommer vi ikke unna. Det er noe som ikke helt stemmer her, sier han.
- For meg er ikke det store spørsmålet at vi har brukt oljepenger, men hvor det har blitt av dem.
Han kommer videre med en rekke eksempler på hvor oljepengene kan ha forsvunnet, som barnehager, kulturløft og leksehjelp, uten at han greier å finne klare eksempler på hvor alle pengene har gått:
- Jeg tror at de har gått med i dragsuget, sier sjeføkonomen.
Betaler for velferdsgodene
Han mener at Norge, naturlig nok, vil greie seg svært godt så lenge vi har oljen. Men han understreker at Norge gjennom oljen har bygget en omfattende oljeavhengighet, som blant annet har sendt lønnsnivået skyhøyt over nivået i våre naboland.
- Norske foretak greier å ta seg bedre betalt for sine produkter enn i Sverige. Min hypotese er at det er fordi norsk fastlandsøkonomi nyter godt av at etterspørselen etter spesialiserte varer er rett utenfor stuedøren, og at det gir en midlertidig monopolfordel, sier han, og fortsetter:
- Vårt lønnsnivå er 35 prosent over resten av Norden. Det er lettere å gi etter for ubehagelig press når det ligger penger et sted, både i det private næringsliv og i offentlig sektor. Da tar man det ikke så nøye.
Han peker også på at vi i Norge har dobbelt så høy andel uføretrygde og sykefravær som i Sverige.
- Dette er velferdsgoder vi betaler for.
Til og med islendinger kan lære seg dette
Når oljen tar slutt har Norge en kraftig omstillingsutfording, tror Mork. Han mener at argumentet med at vi kan flytte mye av kompetansen vår til utlandet og selge den der er reelt, men ikke til norske priser.
- For å være litt ironisk: Til og med islendinger kan lære seg dette. Vi må regne med større konkurranse på pris, selv om vi har den samme kompetansen, sier han.
Han mener at det kan bety et kraftig nivå i lønnsnivået vårt:
- Vi må ned på nivå med andre nordiske land, og kanskje få et lønnskutt på 34 prosent. Da blir det i så fall et slags SAS-sjokk på hele den norske økonomien. Jeg tror vi får en veldig tøff omstilling, også på sosiale goder som arbeidstid, sykefravær og permisjoner. Det kan også få konsekvenser for boligmarkedet.
Også det offentlige lønnsnivået må kraftig ned, samtidig som at velferdsstaten må strammes inn.
- For oss betyr sosiale reformer at det blir utvidelser. Men da må vi gjøre som alle andre europeiske land har måttet gjøre siden 80-tallet, nemlig gjøre innstramminger i velferdsstaten.
- Det kan bli en "rude awakening".
Les flere saker om dette temaet her:
<b>- Man bare pøser pengene inn</b>
<b>Nå kommer trippelsmellen </b>
<b>- Dette blir feil</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.