Siden Jens Stoltenberg tok over som statsminister i 2005 har regjeringen brukt godt over 600 milliarder oljekroner.
Og det har bare blitt mer oljepengebruk de siste årene.
Tall fra statsbudsjettet for 2013 viser at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i prosent av BNP for fastlands-Norge har økt fra tre til 5,3 prosent i den siste femårsperioden. Norge har aldri hatt noen innstramming etter at vi løftet pengebruken i kjølvannet av finanskrisen.
- Det gjorde et jump i 2009, ja. Det gjorde det, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i et intervju med DN.no.
Når DN.no viser ham en graf over utviklingen i pengebruken, finner Johnsen frem sin egen graf som viser at på tross av høy pengebruk ligger regjeringen under handlingsregelen for oljepengebruk på fire prosent:
- Du kan få en annen figur her, som viser at vi er betydelig under fireprosentbanen, sier Johnsen.
Mer relevant hvor mye man tåler
- Så at vi bruker mer penger er ikke relevant, så lenge vi ligger under fireprosentbanen?
- Det som er relevant i forhold til norsk økonomi er å se på hvor mye man tåler å bruke i økonomien. Det er det som er det viktige. Holder vi oss til handlingsregelen er det bærekraftig over tid, svarer finansministeren.
Sammenligner man Norge med andre land, ligger vi nå på nivå med flere andre europeiske stater når det gjelder strukturelle budsjettunderskudd. I likhet med Storbritannia og USA er det i Norge budsjettert med et underskudd på over fem prosent av BNP.
- Det er for så vidt riktig at vi har et underskudd på nivå med Europa, men poenget er at vi har oljeinntekter i tillegg, sier han.
Professor Hilde Bjørnland ved BI er en av Norges fremste eksperter på offentlig pengebruk. Hun har tidligere pekt på at det er svært relevant å stille spørsmålstegn ved den høye oljepengebruken når vi har boom i olje og energi, en kraftig reallønnsvekst og attpåtil lave renter.
Les en av DN.nos ti mest leste saker i år om dette temaet: - Det er bare i Norge dette kan gjøres uten at noen løfter et øyebryn
Alltid et spørsmål
- Er det nødvendig med så høy pengebruk nå?
- Det er jo alltid et spørsmål man kan stille seg når man lager et statsbudsjett. Statsbudsjettet for 2013 er et nøytralt budsjett, som verken øker eller reduserer aktiviteten i økonomien.
Flere eksperter kritiserte regjeringen etter fremleggelsen av neste års statsbudsjett i høst for at budsjettet har en ekspansiv effekt på norsk økonomi, men likevel kaller det nøytralt.
- Et nøytralt budsjett har man når man skatteinntektene dekker utgiftene. I Norge bruker vi mye mer enn det. Vi har ikke et balansert budsjett. Vi bruker enda mer oljepenger enn vi noengang har brukt, har Bjørnland tidligere uttalt.
- At det kan være uenighet mellom politikere og økonomer om hva som er den riktige pengebruken er en del av diskusjonen. Men poenget nå er at vi bruker mindre enn fire prosent, fremholder Johnsen.
Hvor ble det av oljepengene?
Rundt ti prosent av det norske statsbudsjettet er oljekroner. Økonomer, som sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken, har ved ulike anledninger forsøkt å ta rede på hvor oljepengene egentlig blir av.
- For meg er ikke det store spørsmålet at vi har brukt oljepenger, men hvor det har blitt av dem, uttalte han for noen uker siden.
Les hele saken her: - De har gått med i dragsuget
- Hva har oljepengene gått til, Johnsen?
- Oljepengene ser jo forbløffende like ut som alle andre penger. Jeg synes det blir en skinndiskusjon. Det blir litt sånn her er oljepengene og her er de andre pengene. Det er totaliteten i statsbudsjettet som teller, sier Johnsen.
Jobb nummer én
Han peker på en rekke tiltak regjerningen har kommet med siden 2005, som en sterk økning i bevilgninger til samferdsel, forskning, kultur, bistand, utdanning og barnehager.
- Det er mye diskusjon rundt nytten av disse pengene, men jeg mener at å sørge for at barn får en god oppvekst er en minst like viktig investering som vei fordi man investerer i arbeidskraften, sier han.
Johnsen understreker at størsteparten av statsbudsjettet finansieries av skatter og avgifter, og at nasjonalformuen vår består av 83 prosent arbeid og bare seks prosent olje. Dermed vil jobb nummer en for regjeringen være å få bukt med den store andelen uføretrygdede.
- Det blir veldig viktig. Det viktigste vi kan drive med, er å sørge for at vi har en størst mulig arbeidsstyrke, sier han.
Les også: Han har brukt over 600 milliarder oljekroner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.