For oss som vokste opp på 1990-tallet er Sigbjørn Johnsen nærmest synonymt med ordet finansminister. I mer enn halvparten av det svært så begivenhetsrike tiåret var han med på å utforme fremtiden for norsk økonomi.

Da han ble utnevnt som finansminister i Brundtland-regjeringen i 1990 gikk den jordnære hedmarkingen umiddelbart løs på oppgaven med å rydde opp etter den siste store finanskrisen vi har hatt i norsk økonomi.

- Det er fryktelig morosamt da! Bli med finansminsteren på hans kontor med bildespillet over.

Overlevde mistillit
DnB, Fokus og Kredittkassen holdt på å gå overende i 1991. Statens banksikringsfond og Statens bankinvesteringsfondet ble opprettet. Bankene ble reddet, aksjonærene satt tomhendte igjen. Staten var den nye eieren.

Senere kom skatteforliket, oppgivelsen av fastkurspolitikken, UNI Storebrands mislykkede forsøk på oppkjøp av svenske Skandia og utnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

De to sistnevnte endte med mistillitsforslag i Stortinget. Johnsen overlevde bare såvidt mistillitsforslaget i Moland-saken.

Jeg skal gjøre mitt

Som dagens regjering var Brundtland-regjeringens viktigste uttalte mål å bekjempe den økende arbeidsledigheten på begynnelsen av 1990-tallet. Retorikken var nærmest identisk med den dagens regjering bruker.

- Ingen regjering i Europa er villig til å bruke så mye offentlige midler for å bekjempe ledigheten som dagens norske, sa Sigbjørn Johnsen den gangen. Da dagens regjeringen la frem sin krisepakke i januar i år hadde daværende finansminister Kristin Halvorsen med seg akkurat det samme budskapet.

 

Kommer langt med vennlig dialekt
Oppgaven han står overfor i dag er ikke helt ulik den han hadde den gangen. Til neste år bruker regjeringen nærmere 45 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.

Planen er å være tilbake på handlingsregelens fireprosentbane inne utgangen av stortingsperioden.

- Det er utrolig hvor langt man kommer med en vennlig dialekt, sa statsminister Jens Stoltenberg, nærmest som en forsikring, da han snakket til store deler av norsk finanselite i høst.

I 1995 hadde Johnsen fått budsjettet i balanse igjen. Denne gangen vil han bruke litt mer tid.

Det er fortsatt mange dilemmaer som ikke må glemmes

I glass og ramme
Egentlig er det ingen finansministre som forlater den massive granittblokken i Akersgata for godt. De henger der på veggen på finansministerens forværelse og ser på oss, alle sammen. Johnsen også. Han har vært her i glass og ramme siden 1996.

Johnsen river opp døren fra kontoret sitt. Hilser og ser litt forundret på det store oppmøtet. Han er, ikke overraskende, betydelig gråere i håret enn på bildet på veggen. Det er tross alt 13 år siden det ble tatt. 59-åringen har forsikret seg om at det er originalbildet som blir hengende.

 

Når han en dag får lagt til sin andre periode under bildet på veggen vil Sigbjørn Johnsen være blant ministrene som har holdt lengst på posten i Finansdepartementet. Selv har han kommet frem til at han allerede er på pallen.

Men før han kan begynne å summere antall dager som finansminister er det mye annet regnearbeid som skal gjøres. Johnsen har signalisert at det kommer til å handle vel så mye om subtrahering som om summering de kommende årene.

Det gjelder i statsfinanser på samme måte som i familien

Vil kutte
Det skal med andre ord brukes mindre penger.

- I høst har du sagt at målet er å komme tilbake på fireprosentbanen i løpet av denne stortingsperioden.

- Det er en målsetning jeg har oppe i hodet mitt. Om det er mulig er en helt annen sak, for det er stor usikkerhet, sier Johnsen.

Han skal allerede ha gitt de rødgrønne politikerne på Stortinget beskjed om å finne ut hvordan budsjettet for 2011 kan kuttes med fire prosent, eller rundt 36 milliarder kroner.

- Det vi i hvert fall må gjøre er at vi gradvis må komme tilbake til handlingsregelen. Jeg skal gjøre mitt, men det er mye usikkerhet knyttet opp mot det, sier Johnsen.

- Hva skjer med ledigheten i Norge? Vil vi oppleve nye permitteringer og at mange mister jobben i industrien? Det er den ene siden. På den andre siden er det behov for at det er en tydelig retning i finanspolitikken slik at verden ute ser at vi kan bygge opp under troverdigheten og tilliten til handlingsregelen. Så det er helt umulig å tidfeste det. Man kan lage noen målepunkter for seg selv. Det er mange ting som skal klaffe hvis det skal gå bra. Noe har vi herredømme over selv, noe har vi ikke, som for eksempel om det skjer nye sjokk i internasjonal økonomi, sier finansministeren.

Det er viktig at vi som nyter en høy velferd og en høy velstand stopper litt opp

Rekordmange milliarder
Regjeringen har allerede brukt rekordmange oljemilliarder for å dempe virkningene av det internasjonale tilbakeslaget på norsk økonomi.

Og den massive pengebruken fortsetter også til neste år. I budsjettet for 2010 brukes det 148,5 milliarder oljekroner, 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier.

Samtidig ser det ut som at milliardene allerede virker. Det varslede hoppet i ledigheten lar vente på seg. Samtidig har de stadig bedre tallene for norsk økonomi utover høsten og vinteren fått Norges Bank til å heve renten to ganger siden bunnen i sommer.

 

- Kan det bli aktuelt å starte med kuttene allerede i revidert nasjonalbudsjett til våren?

- Det er alt for tidlig å si. Vi får begynne på 2010 og se hvordan utviklingen blir utover i året, sier Johnsen og slår fast at det fortsatt er mange dilemmaer som ikke må glemmes, selv om det relativt sett går bra med norsk økonomi.

- Det er en del utfordringer i deler av industrien som er viktige og en del sosiale utfordringer. Det er en del folk som ikke har tatt del i den velstandsøkningen som du og jeg har hatt, minner Johnsen om.

Vi må hindre utstøtningen vi ser og som har vokst ganske betydelig de siste årene

Krise uten forståelse?
Men målet om en strammere finanspolitikk i årene som kommer står fast, uansett om det blir kutt allerede til våren eller ikke.

- Mange har spurt meg om det er mulig å føre en strammere finanspolitikk når det ikke er en såkalt kriseforståelse hos folk. Ja, nettopp derfor, sier Johnsen. Og viser til at det ikke er noe annerledes enn det er for for deg og meg.

- Det er i gode tider du skal forberede deg på at det kan bli dårligere tider. Det er da du faktisk har muligheter til å sette noe til side for fremtiden. Det gjelder i statsfinanser på samme måte som i familien.

- Nå har de fleste hatt lave renter og en god reallønnsutvikling og det er da du kan sette av reserver. Plutselig en dag ryker både oppvaskmaskin, vaskemaskin og kjøleskap og hele greia samtidig. Det er ikke noe annerledes for Norge.

Bakover i køen
Johnsen mener vi derfor må forberede oss på at det må prioriteres strengere i årene fremover. Og at mange av oss dermed ikke nødvendigvis står først i køen.

- Det er viktig at man på den ene siden har en klar målsetning med finanspolitikken, men samtidig må man også ha noen politiske saker som er viktige. Slik at folk kan si: "Ja, sånn gjør vi det, dette er fornuftig. Og da kan kanskje vi være villige til å trekke oss tilbake og vente litt", sier Johnsen.

- Det er viktig at vi som nyter en høy velferd og en høy velstand stopper litt opp og sier at det er noen, et lite mindretall i samfunnet, som trenger å bli tatt opp til en anstendig levestandard. Det er bare å ta seg en tur rundt i Oslo. Da ser en at det er mange som ikke har tatt del i den velferdsøkningen på samme måten som vi har gjort, sier Johnsen.

 

Skal bære velferden
Samtidig er han bekymret for antall personer som nå står utenfor arbeidsmarkedet. Finansministeren tegner en sirkel i luften med pekefingeren.

- Jeg pleier å vise en sirkel, der det siste vi har nå er at 82 prosent er humankapital, altså arbeidskraft. Det er den som skal bære velferden. Jo mindre utstøting vi har fra arbeidslivet, jo mer vi klarer å foredle arbeidskraften, jo større muligheter har vi. Det er egentlig helt avgjørende.

- For å få det til må vi se på hva som skjer i arbeidsmarkedet. Passe på at alle de som har evner og vil bruke evnene sine i arbeidslivet får gjort det. Det vi kaller et mer inkluderende arbeidsliv. Og hindre utstøtningen vi ser og som har vokst ganske betydelig de siste årene. Regner man inn tidligpensjonister er det over 600.000 i aldersgruppen 16 til 65 år som er ute permanent fra arbeidstyrken. Det er ganske mange, fastslår Johnsen.

- Har dere en konkret slagplan for hvordan dette skal gjøres?

Vis alle stillinger

- Det er flere viktige ting som skal skje. Vi skal ha en ny IA-avtale, den skal være klar 1. mars. Den retter seg mot sykefraværet. Så har vi en pensjonsreform som trer i kraft fra 1. januar 2011, som også bygger opp under arbeidslinjen. Vi har et lønnsoppgjør til våren som blir viktig blant annet for hvordan det går med den konkurranseutsatte industrien. Det er noen viktige milepæler, konstaterer Johnsen.

Uten slagplan
- Men noen detaljert slagplan har jeg ikke. Men jeg har et synspunkt. Det er at det er viktig at den enkelte arbeidsplass stiller seg det spørsmålet hva kan vi gjøre for å få ned sykefraværet? At en tar et større lokalt ansvar, sier Johnsen.

- Og så er det viktig å stille seg det spørsmålet om alle de 340.000 personene som i dag er uføre er 100 prosent uføre. Er det ikke slik at det er en stor ressurs blant de 340.000? Da må vi kanskje gjøre tilpasninger i arbeidslivet, da må kanskje arbeidsgivere legge mer til rette for at vi kan inkludere folk. Vi er ikke ferdigformulert, men det blir en hovedsak for regjeringen fremover, sier finansministeren.

Les også: Gjør klar for kutt i staten

- Vi må stramme inn

- Ute av kontroll

- Kan få hollandsk syke i Norge

- Veksten i offentlig sektor er faretruende stor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.