Den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv opplever tøffe tider. Global etterspørselssvikt og en sterk kronekurs som svekker konkurranseevnen har skapt vanskelige forhold for eksportindustrien.
Konsernsjef Olav Volldal i bildelprodusenten Kongsberg Automotive mener det er mye politikerne kan gjøre for å førsøke å bedre situasjonen på kort sikt, men ber dem om å la være.
- Det er stort sett ødeleggende det de kan gjøre, sier Volldal til DN.no.
Noen overlever
I stedet ber han om at de lar krisen gå sin gang.
- Markedet er noen ganger veldig godt og noen ganger veldig brutalt. Slik er det også i naturen. Noen overlever og noen dør. Det er de beste som vil greie seg. Og det må overføres ressurser til de beste slik at de kan vokse.
- Å stoppe omstillingen som krisen er en driver til er ikke bra. Da klarer man ikke å bruke krisen til den omstillingen som er nødvendig, sier Volldal.
Tydelig budskap
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier regjeringen fortløpende vurderer direkte tiltak til næringslivet, blant annet i forhold til norsk verftsindustri.
Men Johnsen har også oppfattet budskapet fra næringslivet om at det viktigste han kan gjøre er å ha kontroll på hjemmebane.
- Vi får ett tydelig budskap fra næringslivet; pass på finanspolitikken, sier finansministeren til DN.no.
Pragmatisk tilnærming
I sitt foredrag på Samfunnsøkonomenes valutaseminar på Lysebu onsdag, berømmet Volldal den norske regjeringen for å ha hatt en pragmatisk tilnærming og utvist handlekraft i forbindelse med fjorårets tiltakspakke til næringslivet.
Da krisepakken ble lansert 26. januar ifjor, oppdaget Volldal nemlig at den ikke var tilpasset hans industri.
For en bedrift som stort sett lever av kontrakter som gjerne strekker seg opp til fem år, ble det vanskelig å benytte seg av tiltakspakken som i stor grad var rettet inn mot finansiering av enkeltprosjekter.
Kongsberg Automotive la derfor ned mye arbeid for å få på plass løsninger tilpasset egen virksomhet.
- Etter å ha møtt næringsminister Brustad fire ganger på åtte dager fikk vi på plass en finansiering via Innovasjon Norge på 145 millioner kroner, fortalte Volldal på valutaseminaret.
- En god modell
- Men var ikke fjorårets tiltakspakke nettopp tiltak som stopper omstilling?
- Nei, vi fikk 145 millioner kroner i risikolån, til en rente som er høyere enn vi har i bankene. Vi betaler rentene og vi skal betale ned på lånet, sier Volldal.
Han peker på at lånet ga selskapet en likviditet som ga handlefrihet i en tid det var vanskelig å skaffe annen finansiering.
- Jeg vil se på det som et enormt nederlag dersom jeg må overføre denne regningen til deg og andre skattebetalere, sier han.
- Risikolån er en god modell, fordi det skaper muligheter til å gjøre noe. Og dersom det viser seg at det ikke lar seg gjøre så vil nedsiden være mindre for de andre aktørene som er inne, sier Volldal.
Les også:
<b>- Et tegn på hollandsk syke</b>
<b>- Si det som det er, Stoltenberg</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.