- Utfordringen for Norge er at vi er veldig ensrettet, sier BI-professor Hilde Bjørnland.
Hun er tilstede på Samfunnsøkonomenes valutaseminar på Holmenkollen Park Hotell tirsdag, og holdt et innlegg om utfordringer for en liten, åpen økonomi når verden er i krise.
Bjørnland peker på at det er unikt for oljeproduserende land å være så rike som Norge er.
- Men vi er veldig lite diversifisert. Vi lever av oljen, men det som nå er en bonus kan vise seg å bli en større utfordring, sier hun.
Mer avhengige enn vi tror
Professoren er blant dem som tror at Norge kan få store utfordringer når oljen tar slutt.
- Jeg mener at nedbyggingen av oljesektoren byr på større utfordringer enn vi tror, fordi vi er mer avhengige av oljen enn vi tror. Oljen er mer enn Nordsjøen, sier hun, og legger til:
- Vi har økt oljeavhengigheten på en litt skjult måte. Vi har en stor offentlig sektor og særegne innenlandske stimuli. Nedbyggingen av oljevirksomheten kan gi store makroøkonomiske utfordringer for norsk økonomi i en stadig mer globalisert verden. Foreløpig holdes vi oppe av vår pengerikdom, men vil det vare, spør hun.
Bjørnland understreker at verden spiller en dominerende rolle, også for norsk økonomi.
- Vi lever av en internasjonal råvare. Arbeidskraften har blitt dyr, det kan gjøre omstillingen utfordrende når den dagen kommer, sier hun.
Presser kostnadene opp
Samtidig har Norges tradisjonelle industri blitt utkonkurrert, parallelt med at vi har bygget opp en stor offentlig sektor.
- Det har bidratt til å presse kostnadene opp, og det vil gjøre en omstilling enda vanskeligere, sier hun.
Hun mener at argumentet med at vi i Norge er så produktive ikke kommer til å holde i fremtiden. Den norske høykompetansen må nemlig greie å konkurrere med arbeidstagere fra nye markeder når det hun kaller "Kina 2-bølgen" kommer.
- Indere og kinesere tilbyr arbeidskraft med høykompetente mennesker. Det bor 700 millioner under 30 år i India, som ønsker å ta del i den globale veksten, sier professoren.
- Det går bra
Forsker Torbjørn Eika i SSB er har imidlertid et litt annet syn på fremtiden enn Bjørnland. Han har, sammen med forskerne Ådne Cappelen og Joakim Prestmo, forsket på hvordan det vil gå med Norge når oljen tar slutt.
Forskningen inngår i en rapport som ble levert til næringsminister Trond Giske i november: - Det blir ikke så ille
- Det går bra, fordi impulsene som økonomien blir utsatt for ikke er all verden, sier Eika på dagens valutaseminar.
Han viser til at den direkte og indirekte verdiskapningen knyttet til petroleumsvirksomheten i 2009 utgjorde 5,3 prosent av bnp.
- Og ettersom oljevirksomheten reduseres i omfang, men langt fra dør, er det bare en liten del av dette som blir borte i løpet av 20 år, sier Eika.
Kan ikke lene seg tilbake
Selv om beregningene viser at det går bra, mener han likevel ikke at det bare er å lene seg tilbake og tenke at ting ordner seg.
- Nei, analysen forutsetter at grunnleggende mekanismer i økonomien ikke endrer seg.
Han peker på at det høye lønnsnivået i Norge fordrer høy produktivitetsvekst.
- Og dersom vi fortsatt skal ha materiell velstandsvekst, krever det at produktivitetsveksten blir høy fremover, sier Eika.
Kan være en mismatch
Forskeren peker på at behovet for såkalte "varme hender" i omsorgssektoren kan gi ledige oljearbeidere nye oppgaver.
- Men det kan være en mismatch i praksis, både når det gjelder kompetanse og interesser, sier Eika, og fortsetter:
- Men dersom man får til en jevn nedbygging av oljesektoren vil det redusere omstillingsutfordringene.
Les også:
<b>Forbereder seg på nye sjokk</b>
<b>Slik skal han hindre ny jappetid</b>
<b>- Krisen smittet i løpet av timer</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.