- Det er ikke slik at hvis du kveler oljeboomen betyr det at det vil gå mye bedre for annen industri, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI til DN.no.
Tirsdag var Bjørnland en av foredragsholderne på Norges Handelshøyskoles (NHH) vårkonferanse. På konferansen ble søkelyset rettet mot den stadig tydeligere delingen i norsk økonomi.
For å gi et svar på hvor oljeavhengig Norge egentlig har blitt, studerer BI-professor Bjørnland oljens ringvirkninger.
Sterk påvirket
Bjørnland stiller blant annet spørsmål ved om aktiviteten i oljen trekker ressurser fra fastlandet eller om det stimulerer norsk økonomi.
Hun viser til egne studier som viser at Fastlands-Norge er sterk påvirket av aktiviteten i olje.
- Bygg og anlegg, hotell, forretningsmessig tjenesteyting, sektorer vi egentlig ikke tenker på i forbindelse med oljesektoren, blir særlig påvirket av oljeboomen. I den andre enden finner du konkurranseutsatt industri.
Kronen og oljeprissvigninger
Poenget til Bjørnland er følgelig at oljeboomen har en positiv effekt på norsk økonomi.
- Dersom kronen hadde gått i taket hadde ringvirkningene til fastlandsøkonomien blitt mye mindre. Men det skjer ikke. Kronen drives i større grad av oljeprisendringene, ikke selve oljeboomen, sier professoren
- Når oljen er en så stor drivkraft i norsk økonomi, blir det ikke så lett å si at vi skal skatte den vekk eller bremse aktiviteten. Vi må derfor heller tenke på den andre siden av dette, nemlig bruken av oljepengene, sier hun.
De rikes dilemma
For samtidig som oljesektoren driver aktiviteten i norsk økonomi, øker lønningene og sysselsettingen, påpeker hun.
- Offentlig sektor bruker en del av oljepengene. Poenget er at tjenestene offentlig sektor kjøper er våre lønninger. De blir dyrere og dyrere når lønnen hele tiden går opp. Det vi kjøper igjen er billigere og billigere varer fra Kina
- Det offentlige blir fattigere og fattigere, mens vi blir rikere og rikere. Det er dette som er rikdommens dilemma. Konsekvensen av oljeboomen er at det i dag koster mye å drifte AS Norge. Da blir debatten om vi skal gjøre mer investeringer i vei og lignende akkurat nå som vi har hatt et tiår med rekordvekst i lønn- og andre driftskostnader litt pussig. De investeringene burde vi ha startet med allerede da handlingsregelen ble innført i 2001, sier hun.
Andre saker på DN.no:
<b>Dette er Norges yngste milliardær</b>
<b>Wenche Gruben kan bli ruinert</b>
Ikke betal denne!
- Det offentlige blir fattigere og fattigere, mens vi blir rikere og rikere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.