- Det virket nesten som om banken var flau for å si hva de skulle ha i sikkerhet. De stilte seg bak nye regler og brukte nettopp unnskyldning om at det var ustabilitet i Europa. Alle argumentene som du kan lese om i avisen, sier daglig leder Thomas Bjørnstad i Polar Miljømaskiner, en landsdekkende leverandør av avfallsløsninger og -utstyr, til DN.no.

Det er tydelig at 26-åringen blir irritert bare av å snakke om møtet med DNB.

Den Sandefjordbaserte bedriften har 13 ansatte og tar sikte på å omsette for over 50 millioner kroner i år. Da styret ifjor bestemte seg for å utvide driften, gikk de til banken for å be om økt kassakreditt. Motstanden som møtte dem var ikke forventet.

DNB ba om 100 prosent sikkerhet for kassakreditten. I tillegg ville banken ha pant i varelageret, som de ifølge Bjørnstad halverte verdien av.

- Dette var for oss totalt uinteressant. Det endte med at min svigerfar valgte å finansiere dette ved hjelp av egne midler, forteller 26-åringen oppgitt.

- Slik det er i dag skal banken tjene på eiernes risiko, sier bedriftslederen.

Frykter kapitaltørke
Tidligere i sommer la Virke frem tall som viser at 10 prosent av deres medlemsbedrifter det siste halvåret har merket en innstramning i tilgangen på kreditt. Dette bekrefter at norske banker allerede har startet tilpasningen til nye kapitalregler for bank- og forsikringssektoren.

Nå frykter Virke kapitaltørke for små og mellomstore bedrifter i tiden fremover. Direktør for samfunnskontakt og næringspolitikk Jarle Hammerstad mener de nye kapitalkravene kommer på et uheldig tidspunkt dersom det fører til en strengere utlånspraksis fra bankene.

- Vi ønsker å fremheve EUs behandling av kapitalkrav, der det kom det inn et viktig punkt om å lette på kapitalkravene for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter. Virke mener at også norske myndigheter må innføre en tilsvarende SMB-vennlig regel i Norge, sier Hammerstad til DN.no.

- Dyrere, men ikke vanskeligere
Utover det at DNB «ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen», ønsker ikke kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø å kommentere behandlingen av lånesøknaden til Polar Miljømaskiner.

 

Tidligere i sommer avviste imidlertid konserndirektør Rune Bjerke at banken har strammet inn på utlånet til SMB-bedriftene. Dette til tross for at det knapt har vært vekst i utlånet til næringslivet det siste året.

- Vi har ledig kapasitet og noen ganger er det vanskelig å se hva som er høna og egget fordi vi ser at mange små og store bedrifter er tilbakeholdne med investeringer. Hva det er som egentlig utløser hva, tror jeg er litt vanskelig å si, sa Bjerke til DN.no.

- Totalt sett er den tilgjengelige kapasiteten mindre enn den var for et par år siden og det er blitt noe dyrere å låne, sa DNB-sjefen.

Obligasjonsvekst
Nordeas kommunikasjonsdirektør Rune Kibsgaard Sjøhelle vil på sin forklare den labre utlånsveksten med at de store bedriftene forsvinner fra statistikken i det de rømmer til obligasjonsmarkedet.

- Man skal huske på at selv om det har vært en ganske stabil utvikling på lånesiden, har obligasjonsmarkedet tatt unna en god del. Jeg vil derfor ikke være med på begrepet kapitaltørke, sier Sjøhelle til DN.no.

- Det har ikke blitt vanskeligere for SMB-bedriftene å få lån, men det har blitt dyrere. På bakgrunn av det som har skjedd med nytt regelverk, har prisen gått opp. Bankene må låne inn med lengre løpetid og man får et annet type risikopåslag. Det betyr at noen prosjekter som for noen år siden ville latt seg gjennomføre i dag blir vanskeligere å realisere. Det betyr ikke at det ikke er penger å låne ut, sier han.

Også kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank vil være forsiktig med å snakke om kapitaltørke i norsk næringsliv.

- Alt tyder riktignok på at et par ting har skjedd. Det ene er at bedriftene må stille med bedre sikkerhet. Det andre er at de må betale mer enn de har blitt godt vandt til i de foregående gode periodene, sier Ringholm til DN.no.

- Jeg er imidlertid ikke bekymret så lenge volumet er der. Da er ikke det at prisen er høyere for en tjeneste noe vi skal være bekymret for, understreker han.

- Klarer ikke vokse
Historiene bedriftene selv forteller er uansett mer pessimistiske.

- Hadde jeg skulle startet for meg selv i dag, hadde jeg jo ikke hatt mulighet til å skyte fart i selskapet med kontanter slik vi nå har gjort, sier Bjørnstad i Polar Miljømaskiner.

- Hvis ikke bankene kan hjelpe til med likviditeten i små og mellomstore bedrifter, får man verken vekst eller utvikling i SMB-segmentet. Jeg kjenner flere som driver selskap i dag som sliter katta av seg med dette. De klarer ikke å vokse fordi de ikke har likviditeten til det. Går de til banken, blir de bedt om å sette hus og hjem i risiko. Det er ikke alle som har mulighet eller tør å løpe den risikoen, forteller han.

Selv om Ringholm ikke helt kan si seg enig i beskrivelsen, er han rask til å peke på alvoret i en slik situasjon.

- Hvis vi kommer dit, at sunne SMB-bedrifter ikke får tilstrekkelig kapitalfinansiering, er det selvfølgelig en annen skål, sier kredittanalytikeren.

Vis alle stillinger

Les også: Bankkrav struper norsk investeringsvilje

Les DNs kommentar: Lånetørke

Les mer på DN.no idag:
<b>Mener «Grexit» er eneste løsning</b>
- Det aller verste er kanskje over
- Folk har fleksibel skattemoral (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.