Norge har verdens høyeste nivå av uføre og sykmeldte. Nær en av fire nordmenn i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd.
Helt ferske tall fra Nav viser at 595.000 årsverk gikk tapt i 2008 på grunn av dårlige helse eller arbeidsledighet, tilsvarende 18,6 prosent av folkemendgden i yrkesaktiv alder.
- Norge ligger veldig høyt på de helserelaterte trygdene, og veldig lavt på arbeidsledighet. Vi har klart å gjøre noe med arbeidsledigheten selv i disse dager, men vi får ikke bukt med tilstrømmingen til helserelatert trygd, sier professor i trygdeøkonomi, Trond Vaage, ved Universitetet i Bergen.
Greier såvidt å slepe seg
Han synes at det er et voldsomt fokus på arbeidsmiljø i Norge.
- Det er vel og bra, men det kan også bidra til å skape en forestilling om at man blir syk av å være på jobb. Diskusjonen kommer igjen når vi diskuterer pensjonsordningen, der mange argumenterer med at "folk må få lov til å gå av når de er 62 år, da er de utslitt av arbeid og må få slippe", sier han.
- Dette gjelder helt sikker for noen, men langt fra for alle. Vi ligger på verdenstoppen i sykefravær, men har vi et tilsvarende dårlig arbeidsmiljø sammenlignet med andre land? Jeg har ikke sett noe belegg for det, sier han.
- Er vi sykere enn andre folkeslag?
- Nei, vi er antagelig friskere. Ser man for eksempel på forventet levealder ligger vi helt på toppen. Det gjelder også for selvrapportert helse, sier han.
Liten tvil
Professor Victor D. Normann ved Norges Handelshøyskole sa i et intervju med DN.no for noen uker siden at uføretrygd har blitt brukt som en måte å nedbemanne på, spesielt på små plasser der det er få alternative jobber.
Les også: 681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
- Det ser utvilsomt slik ut når vi ser på summen av dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Innenfor OECD er summen ganske konstant, men fordelingen mellom arbeidsledige og og personer på helserelaterte trygder er veldig ulik, sier Vaage.
- At sykemelding og uføretrygd blir brukt i slike sammenhenger er det liten tvil om, se for eksempel på små plasser med hjørnesteinsbedrifter som har gått dukken, der man får store hopp i antall uføretrygdede; langt ut over det man kan tilskrive de rene helseeffektene av nedlegging og omstilling. Dette forsterkes av at det er såpass liten mobilitet i Norge, legger han til.
Sykmeldt av konflikt
Han peker på at det for eksempel er vanlig å sykmelde seg på grunn av en konflikt på jobben, som er nok et eksempel på trygding som er arbeidsrelatert og ikke egentlig helserelatert.
- Det er viktig at disse trygdene er der for de som ikke har helsen i behold, og at de andre går på jobb, sier han.
Voldsomt tråkket på tærne
Etter at DN.no i en serie artikler for noen uker tilbake satte fokus på den ekstremt høye uføreandelen i Norge, og hvor mye den koster samfunnet, gikk debatten heftig i DN.nos debattforum. DN.no fikk også tilbakemeldinger fra enkelte lesere på uføretrygd som følte seg stigmatisert.
- Det er beklagelig at noen føler seg tråkket på tærne, men det er nødvendig å diskutere disse temaene, sier Vaage.
Veldig press
Han mener at vi i internasjonal sammenheng har en trygdemodell med generøse ordninger og liten grad av kontroll.
- Man kan selv sykmelde seg de første dagene, og motta 100 % lønnskompensasjon. Man må kunne diskutere om et slikt system er bærekraftig, og jeg synes det er en nødvending diskusjon, sier professoren.
- Man kan ikke la være å diskutere selv om noen personer føler seg uthengt, legger han til.
Vaage tror ikke at den høye andelen uføre i Norge er et resultat av trygdesvindel. Han tror snarere det er snakk om at man har flyttet terskelen for det man definerer som sykdom.
Sliten - vil ha trygd
I årets første fire måneder ble 563 personer anmeldt for trygdesvindel av NAV.
- Det kan virke som at det er en økende tendens til å forvente at man har rett til å få innvilget trygd når man selv føler seg sliten. Helserelatert trygd skal være en forsikring når man ved et uhell havner i en sykdomssituasjon. Men det blir likevel for enkelt å si at mange av disse er snyltere, sier Vaage.
- Dette er litt av en floke. Kjepphesten min er at det er på tide å flytte det ensidige fokuset på arbeidsmiljø, og heller se på selve utformingen av trygdesystemet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.