Europeiske velferdsstater er under press og tvinges til store kutt i offentlige ytelser og ansattes lønninger.

Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI, tror det bare er et spørsmål om tid før eldrebølge og synkende inntekter fra Nordsjøen tvinger fram velferdskutt også i Norge, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv mandag..

"Oppskrudde forventninger og sterk vekst i lovfestede rettigheter gjør at Norge er spesielt dårlig rustet til å kutte i offentlige utgifter. «Den norske modellen» er heller ikke til stor hjelp, skriver BI-rektoren, som også tror at kuren kan bli ekstra hard når den først kommer til oss.

En av årsakene til det er at høye norske lønninger som følge av dagens bruk av oljepenger priser industrien ut av internasjonale markeder, og dermed svekkes norske bedrifters mulighet til å delta i velferdsstatens spleiselag.

Oppskrudde forventninger
Colbjørnsen mener også at de politiske kostnadene med å kutte i offentlige budsjetter er større, jo mer oppskrudde forventninger befolkningen har til å motta statlige ytelser. Og i Norge mener BI-rektoren det har vokst fram særnorske forventninger om at det offentlige skal garantere den enkelte et liv fritt for lyter og risiko.

Særlig er slike forventninger tydelige når det gjelder helse.

"Aldri har helsetilstanden vært bedre, og aldri har flere følt seg syke. 30 prosent av befolkningen føler smerte daglig. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i Europa, uten at det er påvist noen objektive helsemessige problemer som skulle tilsi det," skriver Colbjørnsen .

Grådighet eller rettighet?
Han mener velferdsstaten ikke bare et redskap for fellesskapets kollektive fornuft, men også en slagmark der særinteresser kjemper seg imellom om knappe ressurser.

"Aktørene er gjerne profesjonelle organisasjoner og advokater, godt hjulpet av medier som rettferdiggjør framsatte krav med gripende anekdoter om hvor ille det kan gå dersom kravene ikke innfris. Dette er vanskelig for politikere å motstå i «verdens rikeste land. Over tid har dette ført til at mange ytelser og bevilgninger har blitt omgjort til lovfestede rettigheter. Dette kommer langt fra bare samfunnets svakeste til gode. Utrustet med en retorikk preget av rettigheter og juss er det legitimt også for velsituerte grupper å kjempe for statlige bidrag til seg og sitt. Grådighet blir imidlertid ikke mer etisk høyverdig av å bli kalt for rettigheter", skriver BI-rektoren i sin kronikk.

Colbjørnsen mener det i dag er en annen type aktører som preger velferdsstatens interessekamp, enn den typen tillitsvalgte som utviklet den norske modellen i industrisamfunnets glansdager, og at det dessverre gjør modellen mindre egnet til å gjennomføre upopulære, men allikevel nødvendige tiltak.

Les også: Johnsen: - Dramatisk situasjon i Europa

<b>- Den norske syken er verst</b>

<b>20 % holder ut til pensjonsalder</b>

<b>681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.