Med verdens største andel av syke og uføre betaler den norske stat hvert år ut gigantiske summer i trygder og pensjoner.
I 2008 betalte Staten ut 56,53 milliarder kroner i uføreytelser for de rundt 339.200 personene som er uføre. Til sammenligning var det norske statsbudsjettet for 2008 på 778 milliarder kroner.
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener at Norge er preget av en stadig voksende velferdsstat, som på grunn av den betydelige mengden oljepenger ikke har blitt tvunget til å ta et oppgjør med problemet slik andre europeiske land har gjort.
- Det dreier seg dels om ulike kontantytelser, som vokser uforholdsmessig ettersom antall trygdemottakere stadig stiger. Men det gjelder også andre rettigheter, som oppsigelsesvern, overtidsbegrensninger, begrensninger på midlertidige ansettelser, sykefravær med lønn, fravær ved sykt barn, fødselspermisjon med lønn, eller for den saks skyld ferier, skriver Mork i en fersk konjunkturrapport.
- Dette innebærer at vi har tatt oss råd til en betydelig grad av ineffektivitet, legger han til.
Rettigheter i strid
Han peker på at enda et eksempel på dette er dominansen fagforeningsmakt har fått, ikke minst i offentlig sektor, og tendensen til å unngå private underleverandører.
- Mer eklatante eksempler ser vi når rettighetene kommer i strid med hverandre. Det skjer når overtidsbegrensninger for politiet truer publikums sikkerhet eller når arbeidstidsbestemmelsene for helsepersonell går ut over pasientenes velvære, skriver han.
Det skjer også når avtalefestede turnusordninger for helsepersonell kommer i konflikt med de samme gruppenes krav om heltidsstillinger.
- Og det skjer ikke minst når liberale permisjonsordninger—gjerne avtalt som substitutt for lønnsøkning—skaper så store behov for vikariater at faste ansettelser nærmest blir unntaket, og det til tross for strenge lovbestemmelser mot midlertidige ansettelser, mener Mork.
- Et av de viktigste resultatene av alt dette er at nordmenn jobber relativt lite og møter få krav om innsats i jobben, legger han til.
Lite overbevisende
Tidligere arbeids- og inkluderingsminister sa i et intervju med DN.no tidligere at høst at han delte uroen for problemet, men viste samtidig til både høy sysselsettingsandel og høy yrkesdeltaging.
- Vi har et godt organisert arbeidsliv og en velutviklet velferdsstat. Men høy yrkesdeltaking og høy produktivitet, kombinert med store effektivitetskrav, krever gode velferdsordninger som fanger opp de som faller utenfor, sa han da.
Mork mener at stadige påminnelser om at Norge har høy yrkesdeltakelse virker lite overbevisende når så mye av yrkesdeltakelsen går med til sykefravær, permisjoner og ferier.
- Faktisk er vi nylig blitt minnet om at nær en fjerdedel av landets yrkesaktive befolkning mottar en eller annen form for trygd, sier han, og viser til en artikkel DN.no skrev tidligere i høst.
Sosialt akseptabelt
Han peker på at det lenge har vært kjent at 11 prosent mottar uføretrygd, og at denne andelen er stigende.
- Men i tillegg kommer andre ordninger som sykefravær, permisjoner, arbeidsledighet og rehabilitering, skriver han.
Ifølge tall DN.no har hentet inn tidligere er 22 prosent av den norske arbeidsstyrken på en eller annen form for trygd. 105.000 personer er på attføring eller reabilitereing, 48.500 er på AFP og 341.400 er på uføretrygd.
- Det er fare for at vi har fått en kultur av velferdsavhengighet. Saken er naturligvis ikke at norske uføretrygdede lever i luksus, ei heller at alle med genuine behov får dem dekket. Men når trygdeavhengighet blir så sosialt akseptabelt at antall søknader stiger ut over alle proporsjoner, blir det vanskelig å unngå at hver søker blir behandlet med mistanke, skriver Mork.
Det er her vi bør lete
I Handelsbankens konjunkturrapport høsten 2007 stilte Mork spørsmålet om "hvor i huleste blir pengene våre av" , rett etter fremleggelsen av Statsbudsjettet.
Nå har han muligens funnet dem:
- Norge er naturligvis ikke alene om slike ordninger. Og det kan sikkert finnes ordninger som er mer liberale i andre land enn Norge. Men når vi stiller spørsmålet om hvor alle oljemilliardene blir av, er det trolig her vi bør lete, skriver han.
Rop på offentlige penger
Mork tror at ettersom oljealderen nærmer seg slutten, vil grunnlaget for disse ordningene svekkes. Han spår at lønnsomheten i store deler av næringslivet vil svikte i takt med nedtrappingen av olje- og gassvirksomheten, og at vi gradvis vil våkne opp til en ny og langt mer krevende hverdag.
- Det vil komme rop på offentlige penger til overgangsordninger. Men de vil komme på samme tid som eldrebølgen for alvor vil legge beslag på offentlige budsjetter til pensjoner og helse- og eldreomsorg, skriver han.
- Dermed må vi forberede oss på konflikter, legger han til.
Konflikter og maktkamp
Sjeføkonomen tror at næringslivet da vil stille nye krav om omstilling, lønnsomhet, arbeidsinnsats, lønnsmoderasjon og fleksibilitet.
- De som har tjent på dagens mange ordninger, som bønder, fagorganisasjoner og kulturpersonligheter, vil forsvare sine interesser ved å beskrive motparten som uansvarlig og uten forståelse for egentlige verdier. Konfliktene vil fortone seg som en maktkamp og neppe la seg løse enkelt, mener han.
- Erf#229ene fra andre deler av Europa kan tyde på at vi må velge mellom å tilpasse oss til nye krav eller finne oss i langvarig arbeidsledighet på betydelig høyere nivå enn i dag, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.