Én fjerdedel av alle nordmenn er finansiert av det offentlige gjennom én eller annen form for trygd. Én tredjedel av alle som jobber er ansatt i det offentlige.
- Den virkelige testen for hollandsk syke får vi første når petroleumsinntektene avtar, sier BI-forsker Hilde C. Bjørnland.
Hun har akkurat blitt tildelt prisen for fremragende forskningskommunikasjon på BI, etter at hun var den som sparket i gang debatten om hollandsk syke i høst.
Les også: Frykter «hollandsk syke» i Norge
Svekker konkurranseevnen
Hollandsk syke beskriver uføret Nederland havnet i da offentlige sektor i landet este kraftig ut som følge av store gassinntekter på 1960-tallet.
Da gassinntektene opphørte var landet i en verre forfatning enn før de fant gass. Det endte med en hestekur gjennom 1980-tallet med stigende arbeidsledighet. Etter vekst igjen på 1990-tallet var landet endelig tilbake til der man startet før gassinntektene.
- I Norge har det vært sterk vekst i underliggende offentlige utgifter, med høyt kostnadsnivå som kan svekke industrien. Økt innførsel og bruk av kapital driver realvalutakursen opp, som svekker konkurransekraften i næringslivet, sier hun.
- Oppsiktsvekkende misforhold
Høy oljepengebruk har gjort det mulig for Norge å ha verdens største andel av uføretrygdede, påpeker Bjørnland.
- Vi må gripe tak i at hver fjerde nordmann er finansiert av det offentlige. Det er et oppsiktsvekkende misforhold, der vi har en tilsynelatende svært lav arbedsledighet med samtidig en svært høy andel uføre, sier hun.
Og her ligger mye av problemet når oljestrømmen tar slutt i fremtiden:
- Når vi skal omstille oss fra å være et oljeproduserende land vil det være mye vanskeligere å flytte arbeidskraft, når man ikke har en styrke som går via ledige, fordi man da ikke kan konkurrere på lønn, sier hun.
- Fortsetter denne trenden vil omstillingen i Holland bli som mild å regne mot hva vi kan komme til å oppleve i Norge. Vi ser fremveksten av en mutert og langt mer alvorlig hollandsk syke. Når petroleumsinntekene fases ut vil denne problematikken bli aktualisert i mye estørre grad, legger hun til.
På topp og bunn
Norge ligger helt på topp i OECD når det gjelder sysselsetting i det offentlige. Nesten hver tredje nordmann er ansatt her.
- Det er vel og bra, hvis det offentlige drives effektivt. Men industrien går motsatt vei, andelen av industrien er nå på bunn i OECD, der under 10 prosent av fastlands-BNP kommer fra industrien. Vi har blitt skjermet og trenger ikke å anstrenge oss, sier forskeren.
- Dette mener jeg et tegn på at vi vil få store utfordringer når det offentlige ikke kan finansiere seg gjennom oljeformuen.
Sammenligner man seg med resten av OECD har industrien i Norge hatt blandt den høyeste lønnsveksten de seneste 20 årene.
- Justert for inflasjon rangerer Norge helt på topp med høyest positiv reallønnsvekst i industrien. Det er fint for de som har jobber, men konkurransekraften faller, sier hun.
Forsker videre
Nå kommer Bjørnland til å bruke tiden fremover til å forske videre på temaet. Et av hovedspørsmålene i den videre forskningen er i hvilken grad oljeprisen påvirker den økonomiske aktiviteten i oljeeksporterende land, og i hvilken grad innretningen i finanspolitikken påvirker den økonomiske aktiviteten.
- Siste ord er ikke sagt i denne saken, men vi får ikke endelig svar før om noen år. Men det er såpass mange faresignal at jeg ville vært veldig forsiktig med å si at man ikke ser tegnene ennå. Jeg mener at hollandsk syke er en relavant utfordring for Norge i årene som kommer, avslutter hun.
Og da kan kan det blir nettopp slik instituttleder Erling Steigum på BI sier det, i det han overrekker Bjørnland blomster som takk for innsatsen:
- Norge kan ikke få sykepenger fra andre land for hollandsk syke. Den regningen må vi ta selv.
Les også:
Den norske syke
<b>- Ingen klare kuttkandidater</b>
<b>Pensjonistene spiser opp pengene</b>
<b>Feilberegning åpnet milliardflommen </b>
<b>Rederienes skatteseier tvinger Johnsen til kraftige kutt</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.