Veksten i antall utenlandske statsborgere som mottar velferdsmidler gjennom folketrygden og tar med seg pengene til hjemlandet, har skapt debatt. Nestleder Per Sandberg i Fremskrittspartiet tror problemet bare vil bli større.
– Slik vi har det i dag, er det ikke bærekraftig, og jo flere som ser det, desto bedre. Med de økonomiske problemene i Europa vil en sverm med folk bli trukket til Velferds-Norges honningkrukke, sier Sandberg til NTB.
Kontantstøtte
Aftenposten skrev torsdag at Høyre vil gjennomgå EØS-reglene for å finne muligheter til å begrense eksporten av norske velferdsutbetalinger.
Torbjørn Røe Isaksen (H), som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, sier det er en selvfølge at arbeidsinnvandrere har samme arbeidstakerrettigheter som norske statsborgere. Men han mener likevel det er på tide å se om EØS-avtalen gir rom for å endre norske velferdsordninger.
– Kontantstøtten er knyttet til å ikke bruke norske barnehageplasser. Den er ikke ment for hjemmeværende mødre i andre deler av verden, sier Isaksen.
Sandberg ønsker Høyre velkommen etter.
– Tidligere har EU-vennlige Høyre alltid vært mot når Frp har kommet med slike forslag. Men hvis de nå er i ferd med ta problemet på alvor, er det veldig bra, sier han.
Skattetrekk
Ett av tiltakene Frps programkomité vurderer for å demme opp for at velferdskroner blir tatt med til utlandet, er at man bare skal få kontantytelser hvis man har betalt skatt til Norge.
– Vi vil vurdere dette for kontantstøtte og barnetrygd. Slik at man for eksempel må ha betalt skatt i en periode, for så å i stedet få fradrag på det som nå betales ut kontant. Jeg er ikke sikker på om det er mulig, men det må vurderes, sier Sandberg.
Frp har nå tatt til orde for en grundig gjennomgang av EØS-avtalen.
– Selv regjeringen er usikker på hvilket handlingsrom vi har etter avtalen. Det beste hadde vært om det var greit at velferdsgoder var knyttet til boplikt eller krav om statsborgerskap, sier Sandberg.
– Ikke rom i EØS-avtalen
Statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet mener Høyre og Frp slår inn åpne dører. Han viser til at Brochmann-utvalget i fjor, som konkluderte med at det ikke er vesentlig rom for slike innskjerpelser i avtalen.
Men Arbeidsdepartementet ser nå likevel på hvor grensene kan settes for velferdsgoder til utlandet.
– Det er uproblematisk å gi ytelser i en form som gjør at mottakerne er nødt til å være i Norge når de mottar dem. For eksempel mente utvalget at man bør dreie støtten over til subsidiering av tjenester, sier Støstad til NTB.
Sikrer norske arbeidere
Men å kreve fast bosted i Norge for å motta barnetrygd griper, slik departementet tolker reglene, inn i kjernen av EØS-avtalen.
– Arbeidsinnvandring og krisen i Europa skaper selvsagt utfordringer for velferdsmodellen, men vi må ta hensyn til likebehandlingsprinsippene. Disse sikrer også rettighetene for norske arbeidere i utlandet, sier Støstad.
Han mener dagens arbeidsinnvandrere først og fremst har mål om å få seg jobb, ikke utnytte systemet. Men Sandbergs honningkrukke-retorikk kan skape nettopp den motsatte effekten: å tiltrekke seg slike lykkejegere, mener statssekretæren.(©NTB)
Les mer:
- Kontantstøtten gjør kvinner til sinker i arbeidslivet
Tilbakevirkende kontantstøtte skaper problemer
Jensen vil stanse trygdelekkasjen til EU-borgere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.