Statsbudsjettet som ble lagt frem igår viser nok en gang at det er gigantiske summer som hvert år betales ut til mennesker utenfor arbeidslivet.

Ifølge BI-professor Hilde Bjørnland går faktisk hver fjerde budsjettkrone til utbetalinger til syke og uføre, og mennesker på attføring, rehabilitering eller AFP.

Bjørnland var en av tre professorer som i dag tok for seg gårsdagens statsbudsjett. Bjørnland er bekymret for den voldsomme oljepengebruken , og mener at det kommer til å bli umulig for regjeringen å komme seg tilbake til handlingsregelen uten å gjøre noen kraftige grep.

Et sted finansminster Kristin Halvorsen, eller hennes eventuelle etterfølger, kan begynne å lete når hun i fremtiden må stramme kraftig inn, er nettopp i den store "sykeposten".

 

- Det er her man kan ta noen grep. Det er her utgiftene er størst, med hver fjerde krone av budsjettet. Her har man potensial til å gjøre noe, sa hun på BI-seminaret.

Dette er også noe sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken satte fokus på i sin konjunkturrapport igår: - En kultur av velferdsavhengighet

- Formidabelt store velgergrupper
Mye av det som ligger til grunn for en uførepensjon har ikke engang en medisinsk diagnose Bjørnland får støtte av professor ved Handelshøyskolen BI, Leif Helland.

- Dette er en engangsbillett ut av arbeidsmarkedet, sier han.

Han peker imidlertid på at det er svært liten politisk vilje til å gjøre noe med problemet.

- Dette er formidabelt store velgergrupper, sier han, og viser til de 621.226 personene i arbeidsfør alder på ulike former for ytelser.

- Ikke engang en medisinsk diagnose
 

Han tar et kraftig oppgjør med både motivasjonen for å bli ufør, og inngangskriteriene for å bli det.

- Mye av det som ligger til grunn for en uførepensjon har ikke engang en medisinsk diagnose. Det er et porøst system. Hvis man ønsker det kan man gå av som ufør ved å gå tilstrekkelig mange nok ganger til legen, og si at man har vondt i sjelen og vondt i kroppen, sier han.

Han peker også på, slik DN.no har skrevet tidligere i høst , at andelen av uføre er nær dobbelt så stor som i OECD, og at vi i Norge har et svært høyt nivå av diffuse lidelser.

Én av fem avgangselever er funksjonelle analfabeter Ifølge Helland øker uføreantallet med hvor mye man får ut av å være uførepensjonist, og at smittefaren er sterk.

- Når jeg ser at andre begynner å redusere sin innsats, har ikke jeg veldig lyst til å jobbe så mye jeg heller. I tillegg har man komplimentariteter i fritid, som litt flåsete sagt betyr at "det er ikke så veldig morsomt å spille golf alene", sier professoren.

Må stramme til
Helland mener at et av tiltakene er å se på regelverket.

- Man må stramme til inngangskriteriene slik at de med mer diffuse diagnoser forsvinner.

Vis alle stillinger

I tillegg må man se på den norske skolesystemet, der Norge ligger 40 prosent over OECD-snittet i utgifter per elev i grunnskolen, men scorer under snittet på læringsutbytte.

- Dette avspeiles i skrekktallet at én av fem avgangselever er funksjonelle analfabeter og mestrer ikke regning på et grunnleggende nivå. I et næringsliv som stiller stadig høyere krav til kompetanse er alternativet for disse i stor grad å gå ut i uførepensjon, sier han.

Les også: Frykter «hollandsk syke» i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.