Det var en engasjert og småvittig statsminister som i dag sto på podiet foran eliten i det norske statsapparatet, på årets topplederkonferanse for det offentlige. Ifølge programmet skulle han snakke om fornying, men det var et annet tema han viet langt mer oppmerksomhet – nemlig forsøk på å jekke opp pengebruken i Norge, uten at det synes på statsbudsjettet.
- Det handler om å bruke mer oljepenger, men å føre dem på budsjetttet på måter som ikke synes. Er det noe som bekymrer seg så er det dette, sier Jens Stoltenberg.
Han viste til et ferskt forslag fra Venstre om å selge statsobligasjoner – altså låne fra private, men understreket at forslag om ulike investeringsfond har kommet i mange former og fra mange partier.
- Ideen kommer fra mange hold, selv fra mine beste venner, sier Stoltenberg, trolig med henvisning til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok prosjektfinansiering for å få fortgang i vei- og baneutbygging.
Mindre totalt
Stoltenberg mener dagens handlingsregel for bruk av oljepenger er ganske unik i verdenssammenheng, og mener den er viktig å beskytte.
- Jeg tror det knapt finnes et land i historien som har fått så store inntekter og forvaltet dem på en fornuftig måte, vi har klart det. Men det trues av de som vil bruke for mye, sier han.
Stoltenberg viste frem noen enkle grafer som skal illustrere farene ved modeller for alternativ finansiering. Den første viste en investering i veier på ti milliarder hvert år i en tiårsperiode, der alt går over statsbudsjettet, mens den neste la opp til en ekstrainvestering på 25 milliarder de første fem årene – for deretter å betale renter og avdrag de neste fem. Stoltenbergs graf anslår at man da må kutte investeringene fra 75 milliarder kroner de første fem årene til 20 milliarder kroner de siste fem hvis man skal holde seg innenfor de opprinnelige rammene.
- Man får mindre samlet til investering når man bruker penger på renter. For den norske stat er det meningsløst å betale renter. Vi har ikke for lite likviditet, men kanskje for mye, sier han, med klar henvisning til oljepengene.
Vanskelig å kutte ekstrapenger
Han mener slike finansieringsmodeller for å gjennomføre skippertak gir valget mellom to onder. Det første er å kutte etter at perioden er over.
- Det blir bråstopp i anleggsbransjen, og det er veldig dårlig forvaltning av våre ressurser. Skal vi fortsette må vi låne veldig mye penger, og vil ende opp med å bruke mye mer oljepenger, sier Stoltenberg.
Britiske tilstander
Stoltenberg advarer også om at varianter av modellene som nå foreslås ikke er nye. Nye måter å regnskapsføre ting på er ikke nødvendigvis en god idé.
- Dette systemet er prøvd i Storbritannia, og er en vesentlig årsak til store budsjettunderskudd der, sier han, og viser til at både Storbritannia og Sverige nå går bort fra slike modeller.
Storbritannia begynte på 1990-tallet et omfattende program med offentlig/privat kompaniskap, der private penger finansierte utbedringer av infrastruktur. Etter finanskrisen har britene måttet kutte svært hardt i offentlige budsjetter på grunn av stroe underskudd.
- Det er ingen private som gir staten penger, de skal ha dem tilbake, over 5, 10 eller 20 år, sier Stoltenberg.
Han mener det er en ærlig sak å argumentere for ulik pengebruk, men at nye måter å regnskapsføre ikke er veien å gå. Økte investeringer på ett område krever enten mindre bruk på andre områder, skatteøkninger eller større bruk av oljepenger.
- Dette er å lure, og da er det dumt å lure seg selv, sier Stoltenberg.
Lite kreativt
Nyvalgt nestleder i Venstre, Terje Breivik, mener Stoltenberg er negativ til nytenkning.
- Jeg er fristet til å si at han dessverre synliggjør hva som er problemet i dag – total mangel på vilje til å finne alternative finansieringsformer for samferdsel, sier han til DN.no.
Han mener dagens modell med finansiering over hvert statsbudsjett ikke har gitt nødvendig finansiering for å ta etterslepet på dagens veier og behovet for nyinvestering for fremtidens transportbehov.
- Vi har ikke mangel på penger- hvorfor skal vi låne via statsobligasjoner?
- Fordi man låner penger som ellers går til andre prosjekter i landet. Livselskapene sier selv at de har tusen milliarder som de er ute og investerer, sier Breivik.
Han mener slik finansiering også vil muliggjøre større prosjekter, som kan trekke flere utenlandske selskaper til Norge. Dette mener han vil gi mindre oppheting av økonomien. Tilbakebetalingen vil gjerne skje over 30-40 år, mener han.
- Det er høyst nødvendig å satse mer på jernbane og vedlikehold av vei. vi har ansvar for å finne løsninger og må tenke kreativt, sier han.
- Kreativ finansiering lyder kanskje ikke like godt etter finanskrisen?
- Nei, men vi trenger nytenking, sier Breivik.
Han mener dette ikke vil løse alt, og innrømmer at det kan begrense muligheten til å drive motkonjunkturpolitikk i fremtiden, men mener dette er nødvednig.
- Her har vi som nasjon en kjempeutfording. Vi har et etterslep på 300 milliarder på vei og bane, sier han.
Les mer om venstres forslag her: Venstre vil herme etter Gerhardsen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.