En spørreundersøkelse DN.no har fått utført av YouGov viser at én av tre innrømmer at de har benyttet seg av svart arbeid.
- Tallene er ikke så overraskende. De stemmer godt overens med våre egne undersøkelser, sier avtroppende skattedirektør Svein Kristensen til DN.no.
Etter syv år som skattedirektør vet han mye om hvilke områder folk godtar å betale svart. I samarbeid med partene i arbeidslivet undersøker Skatteetatene jevnlig hvordan det står til med skatteviljen i landet.
- Når det viser seg at 46 prosent av de som hadde renhold i hjemmet hadde det svart, er det for mange nesten allminneliggjort. Det er liksom greit, sier Kristensen, som selvsagt ikke deler den oppfatningen.
- Jeg pleier å si at folk har ganske fleksibel skattemoral når det kommer til kjøp av tjenester i hjemmet, oppsummerer han.
Hele nabolag
- Mange kjøper svarte tjenester av folk de er blitt anbefalt av venner, kolleger og familie. Det hender at hele nabolag kjøper svarte tjenester av samme tilbyder. Ikke minst når det gjelder renholdstjenester, utdyper han.
Men han gleder seg over at etatens egne tall viser en liten, men merkbar nedgang i antallet som hadde kjøpt svarte tjenester i 2011 sammenlignet med 2009. De samme tallene viste også at de som betaler svart faktisk er bedre kjent med skattereglene enn de som ikke bidrar til å opprettholde den svarte økonomien.
- Det er en mangslungen affære å påvirke folks adferd. Noen reagerer på å bli konfrontert med hvor samfunnskadelig ting er eller at det får personlige konsekvenser. Det at man kan bli oppdaget har stor betydning for noen, men ikke for alle. Folk reagerer ulikt på ulik stimulanse, sier Kristensen.
Vil vite mer
Nettopp for å finne ut mer om hvordan folk tenker rundt svart arbeid og viljen til å betale skatt har Skatteetaten alliert seg med Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
- Vi er veldig nysgjerrige på hvilke virkemidler som er best overfor ulike skattegrupper. Målet er å påvirke positivt. Det er ikke bare å true med skatt, sier Kristensen.
Tre faser
Filosof Øyvind Kvalnes, som er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, lar seg fascinere av hvordan svart arbeid kan bli legitimert.
- Man ser slik adferd gjerne i klynger av mennesker. Som nabolag eller aldergrupper som har samme innstilling til svart arbeid, sier Kvalnes.
Han mener viljen til å gjøre ting man egentlig vet er ulovlig, og derfor føler et visst ubehag rundt, forandrer seg over tid. Han kaller de tre fasene moralsk dissonans, nøytralisering og normalisering.
- Først kjenner man ubehag når man er i ferd med å gjøre noe som ikke stemmer med det man står for eller mener er riktig. Men så går man inn i en nøytraliseringsprosess, enten på egenhånd eller ved at man snakker med andre og dermed bagatelliserer det. Det er med på å senke terskelen, sier Kvalnes.
Han mener forsikringssvindel er et annet eksempel der nøytraliseringsprosessen bidrar til endret adferd.
Smittsomt
- Det interessante er at dette smitter. Juks og uærlighet smitter for eksempel innad i en bransje. Man kan være i en bransje som er utsatt for dette, og så har man bransjer som er vesentlig renere.
I normaliseringsprosessen går det, ifølge filosofen, litt automatikk i handlingene.
- Man tenker ikke noe særlig over det lenger. I et nabolag kan det typisk bli normalisering av tvilsom adferd ved at man tenker at alle andre gjør det.
Kvalnes mener det mest effektive for å få bukt med svart arbeid er å se på hva som fungerer som nøytralisering.
- Når man forteller naboen om de polske snekkerne man betalte svart, og naboen reagerer med å nikke og si at det er et urimelig høyt skattenivå. Eller sier at myndighetene holder oss i et jerngrep. Da finner man på begrunnelser for å betale svart, sier Kvalnes, som mener man må snakke mer om samfunnsansvar.
Samfunnsansvar
- Man snakker ofte om bedriftenes samfunnsansvar. Men man kan snakke om borgernes samfunnsansvar forl å yte motstand når en nabo tilnærmet skryter av å ha benyttet svart arbeid, sier Kvalnes, som medgir at det krever mot å si fra.
Førsteamanuensen tror folk kvier seg for å fremstå som vanskelige og frykter å bli oppfattet som de hever seg over andre, om de verbalt tar avstand.
- En kjent måte å nøytralisere på er å si at ingen tar skade av det. Det er ingen ofre her. Det gjør ingen forskjell om jeg skulle insistere på hvitt arbeid. Eller man sier at man ved å betale svart hjelper andre til å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon.
Kvalnes mener den beste måten å redusere omfanget av svart arbeid på er å lage praktiske ordninger som legger til rette for å betale hvitt.
- Da imøtegår man nøytraliseringsgrepene, sier han.