-Drikkevisene i Finland er helt utrolige. De er så morsomme.
Jens Ulltveit-Moe har nettopp satt seg ned ved bordet i Henrik Ibsen-salen på Hotel Bristol som én av deltagerne i DNs julepanel i 2009.
Om hans noe sene entré skyldes gårsdagens opphold i den finske hovedstaden og møtet med finske forretningsforbindelser, denne «listige gjengen» som han kaller dem, eller om det simpelthen var førjulstrafikken i Oslo sentrum, skal være usagt, men nå sitter han her sammen med Orkla-styreleder Stein Erik Hagen, president Elisabeth Grieg i Norges Rederiforbund og Nordea-topp Gunn Wærsted.
De er samlet for å diskutere de store tingene i næringslivet, alt fra renter og industridød til klima og aksjemarked, boligpriser og rødgrønn regjering.
- Skal du nå toppen i finsk næringsliv må du kunne synge, så jeg har ikke sjans, sier Ulltveit-Moe.
Her i landet er det også flere bedriftsledere som har like store sjanse for å lykkes som investoren selv ville hatt i Finland. Når panelet ser inn i glasskulen, ser de industridød i kjølvannet av finanskrisen som har preget verden det siste halvannet året.
Mørkt for industrien
Elisabeth Grieg: - Det var et sjokk. Januar og februar var på mange måter verre enn november/desember. Vi begynte å lure på om dette var det store svarte hullet. Shippingmarkedene stoppet omtrent opp. Det føltes veldig dramatisk.
Stein Erik Hagen: - Det var en svenske som sa «acta er för konjunkturerna». Det er like sikkert som julekvelden at det kommer ned- og oppturer. Og hva har man lært av dette? Intet tre vokser inn i himmelen.
Jens Ulltveit-Moe: - Det har jo vært et privilegium å leve gjenn-om krisen og se et så stort økonomisk skuespill fra orkesterplass.
Gunn Wærsted: - Det at finansmarkedene ikke fungerer, den delen av krisen er over. Men den delen av krisen som gjelder realøkonomien, den er ikke over. Det er fortsatt mange konkurser, du nevner shipping, du kan ta verftsindustrien, leverandørindustrien. Vi ser at det er mange bedrifter som sliter.
Ulltveit-Moe: - Det vi får som virkning, er videre nedlegging av eksportindustrien.
Grieg: - Verftsindustrien har vist seg tilpasningsdyktig tidligere. Selv om den har vært under avvikling, som du sier, så har den klart å områ seg.
Hagen: - Det er ikke bærekraftig når flere og flere jobber i offentlig sektor og flere og flere går på syketrygd. Det er jo snart ingen igjen! Hvor skal den fremtidige verdiskapningen komme fra hvis vi ikke skal produsere og ikke eksportere? Oljen tar slutt en dag. Da kommer folk til å få seg et sjokk etterhvert, fordi den modellen vi legger opp til ikke er bærekraftig.
Grieg: - Vi må ikke skyve alt over i offentlig sektor eller over i oljeindustrien. Hvis vi skal skape ny virksomhet, så starter den i det private.
Ulltveit-Moe: - Vareproduserende eksportindustri i Norge er under avvikling og har vært det i mange år. Eksportindustrien er under nedbygging, og det vil bare fortsette. Eksportindustrien vil ikke overleve.
Wærsted: - Vi må ta inn over oss at vi aldri får billig arbeidskraft i Norge, men kompetansearbeidskraft er relativt sett billigere i Norge enn i andre land. Vi må skape noe som er «value added».
Ulltveit-Moe: - Nei, det er det store paradokset. Det som teller nå er å ha råvarer, fordi det er det Kina etterspør. Vi er rike fordi vi har råvarer og foredler lite. Jeg mener vi ikke skal foredle fisk. Vi har glitrende - unntatt noen lus her og der - naturgitte forhold for fisk. Vi har elendige naturgitte forhold for å foredle fisk. Hele den tankegangen som jeg har vokst opp med, at du skal ha kunnskap og bygge opp, later til å være feil.
Grieg: - Hvis vi ser på hva vi har skapt, i tillegg til råvarene, så er vi best i verden for eksempel på å utvinne olje fra dypt vann. At vi kan skape industri med høy kompetanse innen de områdene der vi har våre fortrinn, det har jeg tro på. Og for å få det til, må vi ha hoder som jobber med det, og som ikke bare driver med pizza.
Ulltveit-Moe: - Norge har jo elendige forutsetninger for solceller, det er jo ikke noe særlig sol her. Men vi har materialteknologi. Da jeg skulle satse på det området, var det bare å gå til Sintef og plukke inn folk. Etter å ha tatt inn en del av dem, sitter jeg nå i min lille sjappe på ganske mye kunnskap om solceller som er plukket opp fra Norge. Paradokset er at kunnskapen kommer fra Norge, men anlegget bygger jeg i Canada. Landet har den industripolitikken Norge hadde i 50-årene. Du får billig strøm.
Hagen: - Du legger produksjonen i Canada. Rec legger den i Singapore og flere andre steder. Det burde vært i Norge, men det er ikke konkurransedyktig.
Wærsted: - Den delen av offshoreindustrien i Norge som har klart seg bra, er den som har gjort tilpasninger som man er villige til å betale for og som ikke er så lett å kopiere. Med tanke på at vi er et lite land med begrensede ressurser, burde vi i større grad konsentrere satsingen.
Ulltveit-Moe: - Verftene på Vestlandet er interessante der.
Grieg: - De kommer ikke til å dø denne gangen heller. De klarer å omstille seg.
Hagen: - Tidligere Hydro-sjef Eivind Reiten uttalte i sin tid at det er ingen grunn til å investere i ny aluminiumsvirksomhet i Norge. Er det mulig å etablere nye industriarbeidsplasser i Norge? Eller er industrien i Norge avblåst?
Ulltveit-Moe: - Jeg mener i grunnen det. Vareproduserende eksportindustri i Norge er avblåst.
Krisemedisin gir bakrus
Det er ikke bare eksportbedrifter som går en dyster tid i møte. For å finansiere krisepakker i kjølvannet av finanskrisen, har stater pådratt seg enorm gjeld.
Hagen: - Vi har ikke sett slutten på finanskrisen ennå. Det er tatt opp utrolig mye statsgjeld. Hvordan håndterer de ulike nasjonene, som Hellas og England, dette? Får vi en nasjonal gjeldskrise, der mange land ikke klarer å gjøre opp statsgjelden sin og må øke skattene dramatisk, så tror jeg vi vil se at etterspørselen går ned igjen. Og hva kan skje når det gjelder sosial uro og sosial krise? Vi i Norge og Nord-Europa vil nok klare oss rimelig bra. Men du har folkerike land som Indonesia, hva skjer der? Kina har en oppblomstrende økonomi og fantastisk utvikling, men det er jo store områder som er lutfattige.
Grieg: - Og konsekvensene som følger av det.
Hagen: - Nettopp. Med revolusjoner, opptøyer og økende kriminalitet.
Ulltveit-Moe: - Valutauro tror jeg vil komme. Men etterspørselen til privat sektor vil bli redusert, fordi skattenivået må økes.
Hagen: - Jeg tror også at sosiale ordninger vil bli redusert over tid. Det betyr at kjøpekraften vil bli mindre. Tyskland og England blir nødt til å redusere velferdsordninger, og det betyr at etterspørselen ikke kommer til å ta seg opp. Det er ingenting som tilsier at det vil bli noen kjøpefest i Europa. Heller ikke i USA. Helsereformen i USA, hvis den vedtas, vil bety økte skatter i Amerika.
Les også:
Sykefraværet har eksplodert i høst
<b>Mange ledige ønsker ikke å jobbe</b>
<b>Bygningsarbeidere tar &laquo;oppspart&raquo; sykemelding</b>
Halverte sykefraværet
<b>Dobbelt så syke i Norge</b>
<b>- Man blir ikke mindre skilt av å være sykmeldt</b>
- Veksten i offentlig sektor er faretruende stor
Dette er et et utdrag av en artikkel i Dagens Næringsliv torsdag. Les hele intervjuet med ekspertpanelet i papirutgaven! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.