Tirsdag var det duket for Samfunnsøkonomenes forenings årlige høstkonferanse. Denne gangen rettes søkelyset mot hvordan norsk økonomi endres som følge av økt innvandring. Ifølge tall fra Frischsenteret har arbeidsinnvandringen til Norge økt fra 3.900 per år i 1993 - til over 33.000 i 2010.
Leder Kristin Clemet i den liberale tenketanken Civita mener det generelt er knyttet to bekymringer til en slik utvikling:
- Innvandrerne jobber ikke og svekker derfor velferdsstatens bærekraft
- Innvandrerne jobber og tar dermed jobbene og en god lønnsutvikling fra nordmenn
Hun mener likevel at det ikke er grunn til å bekymre seg på kort sikt.
LES MER: Økt oljepengebruk gir økt innvandring
Høy sysselsetting
Clemet peker på at sysselsettingen blant innvandrere er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land.
- Det gir viktige bidrag til norsk økonomi, og det er slett ikke åpenbart at vi ville klart oss like godt uten, sier hun.
- Arbeidsinnvandrerne jobber der nordmenn ikke vil arbeide til samme vilkår, påpeker Clemet.
Flere faresignaler
På noe lengre sikt ser imidlertid Civita-lederen flere faresignaler.
- Selv om deltakelsen er høy i dag, er det grunn til å frykte at dagens arbeidsinnvandrere, om de blir, vil ha høyere trygdetilbøyelighet og lavere sysselsetting i fremtiden. De er i konjunkturutsatte bransjer, har lavere lønn enn befolkningen generelt - og trygd blir derfor mer lønnsomt - og de har ofte et hardere arbeid, sier hun og fortsetter.
- På lang sikt kan derfor innvandringen forsterke manglende bærekraft i velferdsstaten. Flere mennesker å dele oljeformuen på, gir mindre på hver.
Ifølge Clemet er løsningen på det siste problenet først og fremst å styrke velferdsstatens bærekraft.
- Velferdsstatens økonomiske fundament er truet uansett om vi har innvandring eller ikke, understreker hun.
”De nye seierherrene”
Når Civita-lederen på tirsdagens Høstkonferanse snakker om fordeler og ulemper ved arbeidsinnvandring – sosial jumping og sosial dumping – understreker hun også at arbeiderinnvandrerne er ”De nye seierherrene”.
- Effekten for innvandrere selv er sosial jumping og en forbedring fra hjemlandet, sier Clemet.
Clemet slår videre fast at forskning viser at påvirkningen fra arbeidsinnvandring på befolkningens arbeidsplasser og lønninger totalt sett er liten. Hun legger likevel ikke skjul på at noen grupper merker konkurransen spesielt godt.
- Byggebransjen har de siste årene hatt en svak, men signifikant negativ påvirkning på lønningene, samt at noen norske forsvinner til andre bransjer og ut av arbeidslivet, sier Clemet.
- Vi må tåle konkurranse og å bli utkonkurrert, men det er et problem hvis de utkonkurrerte ikke finner nytt arbeid og havner utenfor arbeidslivet. Det siste handler blant annet om dårlig omstillingsevne blant mange norske arbeidstakere, sier hun.
DN.no kommer tilbake med mer fra Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse.
Les også: - Folk kan jobbe én dag i Norge, og ta med seg pengene ut (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.