- Hvis det ikke er verre fatt med økonomien i Hellas enn at de må få alderspensjonsgrensen opp til 60 år, er jeg sikker på at de har mye å gå på, sier eiendomsinvestor Olav Thon (86).
Adressaten er næringsminister Trond Giske, som nettopp har forklart hvordan regjeringen skal håndtere den internasjonale krisen, og hvilke ringvirkninger det kan gi her i Norge fremover, under et frokostmøte i regi av Fokus bank.
Thon synes det er vel og bra at Giske tar grep for å ta vare på eksportindustrien, men han savner grep som kan få opp investeringslysten hos alminnelige folk.
Og fremfor alt vil Norges største skattebetaler gjøre noe med formuesskatten.
- Formueskatten vil drepe økonomien
- Siden jeg fylte 75 år har jeg hatt gleden av å betale 600 millioner kroner i formuesskatt, en tilleggsskatt til de 2,75 milliardene Olav Thon-gruppen har betalt i samme tidsrom, sier Thon.
- Det slenger og går, det gjør det. Men selv om næringsministeren ikke har direkte overoppsyn med skatter og avgifter, er Nærings- og handelsdepartementet en så viktig virksomhet innen offentlig forvaltning at jeg vil henstille næringsministeren om å se på denne siden av saken, sier Thon.
I Kapitals liste over Norges 400 havnet Thon sist gang på andre plass med en formue på 18,6 milliarder kroner, kun slått av John Fredriksens 46,1 milliarder.
Ifølge skattelistene betalte Thon 61 millioner kroner skatt ifjor.
- Jeg tror formuesskatten kommer til å drepe den alminnelige økonomi. Så kan vi jo leve av oljeeksport og mye sånt, men det tror jeg er veldig viktig å unngå, sier Olav Thon til DN.no.
- En ekstraskatt
Thon mener formuesskatten er det største hinderet for utvikling av næringsvirksomhet i Norge.
- Det er en ekstraskatt som som stort sett kommer som en belastning på de som har plassert sine formuer i driftsmidler. Det er det som er hele poenget. Man har ikke en stor skuff i kjelleren som er fylt med gull. Men man har altså driftsmidler i form av næringsvirksomhet. Så får man på toppen av den vanlige skatten en formuesskatt. Jeg tror ikke det er mangel på grådighet som gjør at de har tatt bort formuesskatten i andre land, sier han.
- Selv om skatter og avgifter ligger under et annet departement, ser jeg det som min jobb som næringsminister å være pådriver for en god næringspolitikk i hele regjeringen. Når det gjelder formuesskatten, har ikke jeg noe dogmatisk syn om at skattesystemet må være slik som i dag, men jeg er opptatt av rettferdigheten i det, sier Giske.
- Ikke øverst på dagsorden
Næringsministeren påpeker at eiendomsbeskatningen i Norge er veldig lav, men mener det ennå ikke har kommet noe godt forslag til store endringer i formuesskatten, som samtidig opprettholder fordeling på en god måte.
- Jeg ser at dette kan være en utfordring, særlig for nyoppstartede selskaper som ennå ikke tjener penger. Men akkurat nå er ikke dette aller øverst på vår dagsorden. Nå er det krisen og komme helskinnet gjennom den som vi er mest opptatt av, sier Giske
- Det er jo fortvilende
Thon har en rekke ganger røket i tottene på ulike instanser i forbindelse med planlagte prosjekter.
- Vi møter ofte en holdning og en virkelighet som står i sterk kontrast til det som er regjeringens oppfordring, sier Thon.
Han mener maktmennesker som blant annet antikvarmyndigheter og plan- og bygg stenger for alminnelige folks innsatsønsker og innsatsvilje.
- Det er jo fortvilende at den bestående bykjernen dør langsomt ut fordi nybyggene stort sett kommer der det ikke er bebyggelse fra før. Og det er spesielt ille i Oslo, sier Thon.
Derfor poengterer eiendomsmilliardæren at det er viktig at Giske ser på hvordan alminnelige folk har mulighet for å drive det han kaller ”vanlig næringsvirksomhet” i et samfunn.
- Formueskatten og antikvarisk byråkrati tror jeg kommer til å drepe initiativet hos mange, sier Thon.
- Vi jobber for å redusere statlig byråkrati og gjøre livet lettere for små og mellomstore bedrifter. Så jeg tror det blir viktig for oss å spille på lag med kommunene, og se på hvordan kommunen fungerer, for det er nok en del som kan forenkles også der, sier Giske.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.