I Norge er 9,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen uføre.
Bare i år bruker staten over 60 milliarder kroner på å lønne de rundt 312.700 nordmennene som er uføre.
Samtidig viser ferske tall fra Nav at sykefraværet igjen er på vei opp. I løpet av fjerde kvartal 2012 økte sykefraværet med 3,8 prosent. Det var det egenmeldte fraværet som økte mest, og det totale sykefraværet er nå på 6,6 prosent.
- Sykefraværet har nå økt i to kvartaler på rad. Dette kan bety at den langvarige trenden med nedgang i sykefraværet har stoppet opp, sa arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad i midten av mars.
Dobbelt så syke
Ser man på de samme tallene i Sverige er bildet helt annerledes.
Ifølge tall fra svenske Forsakringskassen, som tilsvarer norske Nav, er uføreandelen i Sverige på 7 prosent. Tall fra Statistiska Centralbyrån viser at sykefraværet er på 3,1 prosent. Det betyr at nordmenn er dobbelt så syke som svenskene, og over 30 prosent mer uføre.
Advokat og partner i Kvale, Nicolay Skarning, skrev boken «Sykefravær» i 2011. Han er ikke i tvil om at det er den norske sykelønnsordningen som er årsaken til den store forskjellen mellom Norge og Sverige:
- Den norske sykelønnspolitikken har gjort oss dobbelt så syke som svenskene og 30 prosent mer uføre, sier han til DN.no.
Trekker i lønn når man er syk
I Norge får man full sykelønn. De første 16 dagene er betalt av arbeidsgiver, mens de påfølgende sykedagene inntil ett år er betalt av staten. Dersom bedriften man jobber i er en IA-bedrift, kan man imidlertid bruke egenmelding i tilsammen 24 dager.
I Sverige har man derimot en ordning med én karensdag, som egentlig betyr ventedag, før man får utbetalt sykelønn. Trenger man bare én dag på å bli frisk blir man altså trukket i lønn for den dagen.
Regjeringen forpliktet seg i IA-avtalen i 2001 til å ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen «verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere i avtaleperioden, med mindre partene er enige om dette».
Skarning har nå sendt et forslag til arbeidsministeren om å legge inn økonomiske incitamenter for å gå på jobb i den nye IA-avtalen som forberedes, for å stoppe utstøtingen fra arbeidslivet.
- Utfordringen er å få en god dialog med LO om disse spørsmålene, som i realiteten har styrt denne politikken siden 1978, sier han.
- I og med at arbeidsgiverorganisasjonene unntatt Bedriftsforbundet er bundet opp til å ikke si noe, tør heller ikke politikerne gjøre noe fordi ingen tør å sette seg opp mot hele organisasjons-Norge. IA-avtalen er således en Catch 22-avtale, vanskelig eller umulig å komme ut av en håpløs situasjon selv om man gjerne vil, sier Skarning.
Arbeid skal lønne seg
Stortingsrepresentant Michael Tetzscner (H) tok i desember til orde for å kutte i sykelønnen i partiets nye program for valgåret 2013. Det har han imidlertid ikke fått gjennomslag for:
- Men vi har fått inn en formulering om at lønnet arbeid skal lønne seg fremfor å basere seg på trygdeytelser. Det gjelder også sykelønn, sier Tetzschner til DN.no.
Les også:
<b>- Ufattelig viktig at vi griper tak i dette</b>
<b>Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber </b>
<b>- Det er hårreisende</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.