- Kan vi, med et budsjett på 300 millioner kroner, spare 50 millioner kroner, ja men herregud, tenk på hva de store etatene kan spare. Og vi har ikke engang gjort noe magisk, sier toppsjef Bertil Tiusanen i Statens Lånekasse til DN.no.
Tiusanen mener offentlige etater har null grunn til å bruke mindre penger enn de må.
Han er blant de 30 lederne for offentlig virksomhet som konsultentselskapet PA Consulting har intervjuet om hvordan ledere i offentlig virksomhet gjennomfører endringer i sine organisasjoner.
Les også: - Det er alltid nye penger å be om
Han kjenner seg igjen i mye av det som blir sagt i undersøkelsen, der det blant annet blir hevdet at offentlige ledere sitter på lite forutsigbare og til dels utydelige oppdragsbeskrivelser. Det gjør dem mindre motivert til å gjøre bedriftene så effektive som mulig - og dermed sløser det offentlige vekk milliardbeløp hvert eneste år, tror Tiusanen.
- Det finnes mer enn nok penger i den offentlige sektor til administrasjon, man trenger rett og slett ikke mer penger. Alle kan effektivisere, kan Lånekassen spare så kan andre det også, sier han.
- Alle kan spare
- Hvor mye kunne man spart?
- Kan vi effektivisere med nesten 20 prosent, burde jo resten i hvert fall kunne spart mellom fem og ti prosent i administrasjon, sier han.
Lånekassen har redusert bemanningen med 70 årsverk, halvert saksbehandlingstiden og redusert antall telefonhenvendelser fra 1,5 millioner til 500.000.
- Jeg mener at det finnes et veldig stort potensial i det offentlige. Det er litt rart at man tar for seg den ene etaten etter den andre, uten en strategi. Skal man effektivisere må man samhandle mellom alle departement og etater, sier han.
Bør ikke brukes som brevduer
Han synes det er underlig at dette ikke har kommet tidligere på dagsorden, og etterlyser klare instrukser på å samarbeidet med andre etater.
- Har man barn må man for eksempel oppgi opplysninger til noe sånt som ni offentlige steder. Man bør jo ikke bruke norske borgere som brevduer i et moderne it-samfunn. Den informasjonen bør jo kunne ligge på ett sted, så kan de enkelte etatene gå inn og hente den, sier han.
Han har ikke selv opplevd frustrasjonen som mange av de andre lederne i undersøkelsen snakker om, men legger ikke skjul på at han synes det er mye som mangler i dagens system.
- Det finnes ingen strategi eller et politisk prosjekt som sier at man skal effektivisere. Man hører bare at finansministeren sier at man skal spare, og så får man tildelinger i budsjettet til høsten som er noe lavere enn året før. Det finnes ingen ovengripende strategi som sier hvordan man skal gjøre det, og da er det jo klart at folk blir frustrert, sier han.
Fylt av interessekonflikter
- Hvorfor finnes det ikke en slik strategi, tror du?
- De offentlige miljøene er jo fylt av interessekonflikter. Man har interessekonflikter mellom stat og kommune og mellom departementene. Det blir jo en kamp om penger, i tillegg til at hvert departement har sine hjertesaker, svarer han.
Og det blir ikke lettere å spare penger, når man som takk får mindre å rutte med på neste års prosjekt dersom man bruker mindre penger enn ventet.
- Bruker man 100 istedenfor 105, ja, da starter man jo neste budsjettprosess med 100, sier han.
En av lederne i undersøkelsen mener at et av problemene er at man alltid kan be om mer penger, noe som legger en kraftig demper på spareinveren.
- Er du enig i at det lett å få mer penger?
- Nei, det synes jeg ikke, og det har jeg ikke opplevd. Men det er jo slik at dersom man sparer penger, så tar jo systemet alle de pengene. Og det tar bort insentivet for å spare, sier Tiusanen.
Les også:
Staten belønner de dårlige lederne
<b>- Den norske syken er verst</b>
<b>- Det er Sigbjørn Johnsen som fører Hellas-politikk i Norge</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.