- Det er en hodepine å sammenligne sykefraværsstatistikk. Reglene for sykmeldinger varierer voldsomt fra land til land, sier stipendiat Simen Markussen ved Frischsenteret til NTB.
Han tilhører en liten og eksklusiv krets av norske forskere som kan si noe kvalifisert om det norske sykefraværet. Men selv Markussen kommer til kort når påstanden om det superhøye norske sykefraværet fremføres.
- Jeg er ikke sikker på at det er riktig å si at vi har verdens høyeste sykefravær. Jeg har sett studier som viser at fraværet er langt høyere i enkelte østeuropeiske land. Men sammenlignet med land vi liker å sammenligne oss med, ligger det norske sykefraværet høyt. Det kan vi si med sikkerhet, sier han.
- Ligger høyt
En av få forskningsrapporter som tar for seg sykefraværet i europeiske land, er en IMF-rapport fra 2004. Av rapporten fremgår det at Nederland hadde Europas høyeste sykefravær i gjennomsnitt mellom 1995 og 2003. På andreplass følger Sverige, mens Norge inntar tredjeplassen.
- Hvor lenge en arbeidstaker kan være sykmeldt, varierer fra land til land. Statistikken må derfor brukes med visse forbehold, sier Markussen.
Men til tross for enkelte svakheter med statistikkgrunnlaget, mener han det er riktig å si at sykefraværet i Norge ligger høyt.
- Siden 2003 har sykefraværet både i Nederland og Sverige falt betraktelig. Det har ikke skjedd i Norge. Også uføreraten er høyere her enn i andre land, sier han.
Av IMF-rapporten fremgår det at Hellas hadde det laveste sykefraværet i Europa i årene 1995-2003, med under 0,5 prosent. I Nederland var fraværet 6 prosent, i Sverige 5,2 prosent og i Norge 5 prosent.
Økte på 90-tallet
- Det er meningsløst å sammenligne sykefraværet i Norge med land som Hellas og Italia, der kvinnene nesten ikke deltar i yrkeslivet, sier Markussen.
De aller fleste land i undersøkelsen hadde et fravær på mellom 2 og 4 prosent. Gjennomsnittet i Europa lå på 2,8 prosent, bare marginalt over sykefraværet i USA, som i samme periode var 2,6 prosent.
Norsk sykefraværsstatistikk viser ellers en ganske jevn utvikling på 2000-tallet. Det totale sykefraværet var på 7,1 prosent i tredje kvartal i 2000, 8,1 prosent i tredje kvartal 2003, 6,8 prosent i 2006 og 2007. I tredje kvartal ifjor var det totale sykefraværet på 7,7 prosent, midt i en periode med svineinfluensa og finanskrise.
- 2000-tallet sett under ett, har ikke fraværet endret seg mye. Den store veksten skjedde på 1990-tallet, og var bakgrunnen for målet i IA-avtalen om å redusere sykefraværet, sier Markussen.
Tall fra Nav viser at det folketrygdbetalte fraværet økte fra ca. 3,6 prosent i 1994 via 6,4 prosent i 2003 til 5,1 prosent i 2007. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.