Like før jul leverte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport skrevet på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten skal hjelpe politikerne med å planlegge for et Norge under nedbyggingen av oljeindustrien.
Konklusjonen var at det ser riktig så bra ut for Norge de neste 20 årene.
- Man undervurderer hvor oljeavhengige vi egentlig er, sier professor Hilde C. Bjørnland og peker på en rekke indirekte effekter på et Norge uten oljeinntekter.
- Det handler om alt fra den direkte leverandørindustrien til formueseffekten på Oslo Børs og til at det skaper en overbevisning om at alt skal gå bra, som igjen gjør at alle bransjer investerer og tar risiko de ellers ikke ville tatt, sier Bjørnland.
Rosenrøde forutsetninger
Hun understreker at hun ikke er ute etter å skape krisestemning.
- Men hvis alt vi nevner skjer samtidig, så får vi større utfordringer enn det byrået legger opp til, sier hun.
Det skaper en overbevisning om at alt skal gå bra, som igjen gjør at alle bransjer investerer og tar risiko de ellers ikke ville tatt. Hilde C. Bjørnland
Hun kaller forutsetningene som legges til grunn for SSBs prognose for rosenrøde, og skriver sammen med professor Espen R. Moen i en kronikk i Dagens Næringsliv at «med slike forutsetninger hadde det vært svært overraskende om analysen konkluderte med noe annet enn en rosenrød fremtid for oss alle».
SSB legger blant annet til grunn en stabilt høy oljepris, beskjeden reduksjon i petroleumsinvesteringene, at leverandørindustrien i oljesektoren relativt smertefritt vil omstille seg til å betjene et internasjonalt marked, at produktiviteten i norsk økonomi vokser jevnt og trutt og at økonomien er i likevekt.
Gassprisene faller allerede
For eksempel mener professorene at SSBs prognose ville sett ganske annerledes ut dersom man hadde lagt til grunn den laveste oljeprisen under finanskrisen, på 45 dollar fatet.
- Men nå hadde vi jo flaks, og oljeprisen steg, sier Bjørnland.
Omverdenen kan dessuten endre seg. En lite hyggelig utvikling for Norges inntekter, som allerede er i gang, er gassprisenes frigjøring fra oljeprisen. Det innebærer at selv om oljeprisen trolig holder seg relativt høyt som følge av knapphet, vil trolig gassprisene ligge på relativt sett lavere nivåer.
Les også: Slik blir oljeprisen
Spår en hard omstilling
Mest kritisk er Bjørnland til at SSB ikke tar inn over seg den utvidede betydningen av oljeindustrien. Særlig trekker professorene frem opprettholdelse og oppbygging av human kapital.
Hva skjer for eksempel når en oljeservicebedrift blir nedlagt? Blir arbeideren permittert og hjemmeværende, eller går han eller hun rett inn i de ledige offentlige stillingene SSB ser at vil komme i samme periode.
- Vi mener omstillingen blir vanskeligere og at kostnadene blir større. Det vi tar opp er jo et alternativt scenario. SSB har også alternative scenarier, men da handler det om at oljen tar slutt tidligere, sier hun.
Bjørnland mener både kompetanse og lønnsnivå skaper problemer for overgangen fra en bransje til en annen. Dessuten er det ikke gitt at produksjonen og verdiskapningen i AS Norge blir den samme når folk skifter jobb.
- De tjener bedre i oljebransjen enn de gjør i det offentlige.
Råvarer gir optimisme
- Det er tre land som har gjort det veldig bra etter finanskrisen. Det er Canada, Australia og Norge. Alle tre er råvarebasere økonomier, sier Bjørnland.
En økonomi uten råvarer er i større grad avhengig av en kontinuerlig innovasjon og pågangslyst hos befolkningen.
- Vi mener at når den råvaren forsvinner, så forsvinner mye annet også, sier hun.
Les også: Tre bølger som truer Norge
Giske vil vri på skatten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.