I DN.nos partilederserie svarer lederne i de største norske partiene på de samme spørsmålene. Frem mot valget 9. september vil du se hva de mener om norsk økonomi og næringsliv i dag – og veien videre.
- Deler av norsk økonomi begynner å merke motbakke, sier Frp-leder Siv Jensen.
Hun viser til flere momenter som er med på å bremse økonomien.
- Svak vekst i internasjonale markeder og en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til at veksten i tradisjonell eksport har stått nærmest stille. Dette legger en demper på investeringslysten i industri og andre næringer. Redusert vekst har også ført til svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Veksten i sysselsettingen har de siste tre kvartaler vært lav, og det har vært en økning i arbeidsledigheten på et halvt prosentpoeng siste halvår, sier Jensen.
- Investeringene i petroleumssektoren fortsetter imidlertid å øke. Det samme gjør det private forbruket, noe som er bra, legger hun til.
Kutt i skatter og avgifter
Konsumet av varer og tjenester står for om lag halvparten av etterspørselen i Fastlands-Norge, og Jensen ser på innenlandsk etterspørsel som det som kan få Norge ut av lavvekstbanen.
- Fortsatt lavt rentenivå og kutt i skatter og avgifter kan sørge for dette, vi må også legge til rette for utvinning av mer olje gjennom å åpne flere felt, sier Jensen.
Hun mener norske bedrifter og arbeidsplasser bør få lavere skattetrykk og bedre rammebetingelser.
- Hvilket politisk vedtak vil være mest skadelig for norsk økonomi de neste fire årene?
- Å bremse oljeutvinningen på sokkelen.
Dårlig politikk
- I handlingsregelen står det at oljeinntektene skal fases inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av oljefondet, som er anslått til fire prosent. Er formuen brukt etter intensjonen i den siste åtteårsperioden?
- Nei. Dette handlingsrommet skulle vært brukt på lønnsomme investeringer i infrastruktur, kunnskap og forskning og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen har litt forenklet sagt brukt dette handlingsrommet til å blåse opp byråkratiet. Gjennomgripende reformer for å forbedre velferdstilbudet og få mer igjen for hver skattekrone har vi sett for lite til, sier Jensen.
Hun mener også at utbyggingen av norske veier har gått for sent.
- Selv om regjeringen nå skryter av at de bruker mange penger på vei, har også prisen på vei steget mye, faktisk mer enn avkastningen på Oljefondet i en tiårsperiode. Å ha penger i fond og vente med å bygge vei har vært dårlig politikk, mener Frp-lederen.
Ingen nullskatteytere
- Hvordan forholder ditt parti seg til formuesskatten?
- Formuesskatten bør fjernes på sikt. Foreløpig ønsker Frp en kraftg økning i bunnfradraget i størrelsesorden 30 millioner kroner uten at satsen endres. Dette vil komme vanlige mennesker til gode, og hjelpe de fleste bedriftseiere som sliter med denne skatten. Fjernes formuesskatten helt må vi se på justeringer i regelverket som sørger for at ingen med høy skatteevne over tid blir oppført som nullskattytere i skattelistene. Fjerning av skjærmingsfradraget i aksjonærmodellen kan være et eksempel på en slik justering, sier Jensen.
- Vi har en svært høy andel mennesker i arbeidsfør alder som er på uføretrygd, og vi har også for mange sykmeldte sammenlignet med andre land. Det utgjør enorme summer på statsbudsjettet. Hva vil ditt parti gjøre for å redusere denne utgiften?
- At mennesker som vil jobbe blir stående utenfor arbeidslivet er en uheldig side ved dagens Norge og en skramme i velferdsstaten. FrP mener vi må styrke arbeidsmarkedstiltakene med flere tiltaksplasser og sørge for at arbeidsmarkedstiltakene er tilpasset den enkeltes behov, slik at tiltaket fører til aktivitet i form av videre utdanning eller arbeid. Det er viktig med individuell oppfølging og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og bedre kartlegging av arbeidsevne, svarer hun.
Les tidligere saker i DN.nos partilederserie:
Dette er Ernas aller største bekymring
Derfor frykter han store skattekutt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.