Når Stoltenberg-regjeringen snakker om Oljefondet, eller Statens pensjonsfond Utland som det offisielt heter, er uttrykket «fremtidige generasjoner» aldri langt unna.
Men Nasjonalbudsjettet viser at med utgiftene til dagens velferdsnivå, vil dagens generasjon kunne bruke opp fondet.
Bruken av oljepenger har steget kraftig med avkastningen fra Oljefondet de siste ti årene. Rammene for statsbudsjettet har doblet seg fra 502 milliarder kroner i 2002 til 1006 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2012. I samme periode er bruken av oljepenger nær femdoblet - fra 26 milliarder i 2002 til 122 milliarder i år. Avkastningen fra oljefondet er ventet å fortsette å øke de neste årene, men allerede i 2025 når avkastningen toppen. I de påfølgende årene vil avkastningen bli stadig mindre.
Les også: <b> - Vi har brukt opp handlingsrommet</b>
Kraftig underskudd i 2060
Men statens utgifter derimot vil fortsette å vokse i takt med at eldrebølgen kommer for fullt de neste femti årene. Da vil stadig flere nordmenn ha rett til velferdstilbud samtidig som det blir færre yrkesaktive som kan bidra til verdiskapningen. Sigbjørn Johnsens departement anslår et budsjettunderskudd på 8 prosent i 2060 med dagens vedtatte velferdsgoder. Og underskuddet vil øke enda mer hvis politikerne i årene som kommer vedtar nye, og dyrere rettigheter.
«En fortsatt utbygging av offentlige tjenester utover det som følger av dagens standarder og dekningsgrader, vil også øke de langsiktige statsfinansielle utfordringene», står det å lese i Nasjonalbudsjettet.
«De langsiktige budsjettframskrivingene viser at det etter hvert vil bli mer krevende å finansiere velferdsordningene. Reformer som demper utgiftsveksten eller øker inntektene – for eksempel ved å legge til rette for økt arbeidsinnsats – vil dermed bli viktige for å balansere offentlige budsjetter og skape handlingsrom til å løse nye oppgaver».
Men det står lite om hvordan regjeringen har tenkt å løse det voksende gapet mellom inntekter fra handlingsregelen og utgiftseksplosjonen.
- Vil måtte spise av Oljefondet
Energirådgiver Hans Henrik Ramm i konsulentselskapet Ramm Energy Partner mener regjeringen ikke kan gå på stadig økende budsjettunderskudd og samtidig holde på handlingsregelen.
- Ifølge Nasjonalbudsjettet vil videreføring av alle dagens ordninger kombinert med endringer i befolkningsstrukturen føre til et underskudd på nesten 8 prosent av fastlands-Norges BNP i 2060. Da er handlingsregelen benyttet hele tiden. Et så stort underskudd oppstår ikke på ett år; det ser ut som om det vil bygge seg opp gradvis fra rundt 2025. Naturligvis er det urealistisk å bygge opp ny gjeld samtidig som Oljefondet består, det vil si at vi vil måtte spise av Oljefondets hovedstol, sier Hans Henrik Ramm til DN.no.
Han har analysert Finansdepartementets egne prognoser, og konkluderer med at i 2060 kan alle oljepengene være brukt opp for å finansiere det stadige underskuddet som følge av dagens velferdsnivå.
- Med politikken regjeringen fører nå, synes du det er riktig å si at «vi sparer oljefondet til fremtidige generasjoner»?
- Nei, svarer Ramm.
- Kræsj-landing
Ramms analyse viser at hvis politikerne ikke kutter kutter velferdstilbudet i god tid før eldrebølgen, vil underskuddene i perioden 2025 til 2060 kunne spise opp hele Oljefondet og alle løpende oljeinntekter de neste femti årene.
- Hvor lenge det er mulig er avhengig av mange forhold, som BNP-veksten og tilførselen av nye oljeinntekter, men under usikre, men fullt mulige forutsetninger, vil hele Oljefondet inklusive nye oljeinntekter kunne være borte rundt 2060, konkluderer Hans Henrik Ramm.
Etter 2025 vil politikerne bli tvunget til å kutte utgiftene år etter år selv om alders- og uførepensjonene bare vokser - eller de må forkaste handlingsregelen og begynne å bruke opp Oljefondet.
Ramm har selv fartstid i Finansdepartementet som politisk rådgiver i oljesaker under Willoch-regjeringen og han har også vært statssekretær i Olje- og energidepartementet. Han sier at hvis dagens politikk videreføres, er det kun én utvei.
- Da blir det i tilfelle kræsj-landing fordi det ikke vil være noe å dekke underskuddet på 8 prosent med, sier Ramm.
(Artikkelen fortsetter under)
- «Kommende generasjoner» etter 2060 vil da ikke få annen arv enn et statsbudsjett med et stort og udekket løpende underskudd. Det er også tvilsomt om man kan si at generasjonene i mellomtiden har hatt noe nytte av det, siden de ikke kan gjøre annet med Oljefondet enn å dekke løpende underskudd, sier Ramm.
I praksis vil man uansett måtte starte omleggingene mange år før Oljefondet er tomt. Da er det bedre å starte med én gang slik at pengesluket kan bremses og Oljefondet bestå forbi 2060 Hans Henrik Ramm
Kutte handlingsregelen
I sin årstale sa sentralbanksjef Øystein Olsen at man bør redusere handlingsregelen fra fire til tre prosent.
Olsen vil kutte i bruken av oljemilliarder
Ramm mener det vil gjøre mindre vondt å kutte pengebruken nå mens Oljefondet øker og likevel gi regjeringen flere milliarder å rutte med. Men å redusere handlingsregelen vil ikke være nok.
- På kort sikt er det enkelt å stramme inn fra for eksempel fire prosent til tre prosent fordi Oljefondet vokser raskere enn statens finansieringsbehov. Men hvis man ikke gjennomfører de nødvendige omlegginger, vil dette reverseres etter som befolkningsendringene kommer og statens oljeinntekter faller, og handlingsregelen må da økes til til 5 prosent, 10 prosent, 20 prosent og til slutt 100 prosent, sier han.
Ramm tror derfor dagens politikere snart vil bli nødt til å stramme kraftig inn på pengebruken.
- I praksis vil man uansett måtte starte omleggingene mange år før Oljefondet er tomt. Da er det bedre å starte med én gang slik at pengesluket kan bremses og Oljefondet bestå forbi 2060. Det tilsier at man bør bruke handlefriheten de nærmeste 10-15 årene til å finansiere omleggingen.
Unge må ordne seg selv
- Kan dagens unge glemme å få samme velferdsgoder som dagens pensjonister har?
- Hvis man med «velferdsgoder» mener offentlig finansierte utbetalinger som står i samme forhold til lønningene er svaret ubetinget ja. Det er ikke bærekraftig på lang sikt, sier Ramm.
Men det er et lyspunkt, nordmenn blir stadig rikere og står bedre rustet til å betale sin egen pensjonstilværelse, påpeker han.
- Samtidig vil alle bli rikere, og de fleste vil være godt i stand til å dekke en større del av sine velferdsbehov selv. Et viktig mål blir derfor å sikre et økende innslag av private pensjons- og forsikringsordninger som skaper samme trygghet, samt fokusere oppmerksomheten mot de svakeste, slik at innstrammingene som vil tvinge seg frem ikke rammer dem, sier Ramm.
<b> - Vi har brukt opp handlingsrommet</b>
<b>Om ti år blir Norge rentenist</b>