- Hvis det er en person som har handlet på egenhånd, som det tyder på nå, så vil det å dekke et miljø ikke kunne avdekke en slik person, sier terrorekspert Jan Oskar Engene til DN.no.
- Vanskelig å avdekke
Han peker på at mange av politiets metoder dreier seg om overvåking av kommunikasjon.
- Telefonavlytting avhenger av at vedkommende planlegger noe sammen med noe andre, så en enkelt person er vanskelig å avdekke gjennom slike metoder.
Etter at den siktede er identifisert som den 32 år gamle Anders Behring Breivik er det også kommet frem at han har vært aktivt på antiislamske nettsteder. Etter å ha lest noen av Breiviks innlegg mener terroreksperten at man ikke kan kritisere PST dersom det er slik at sikkerhetspolitiet ikke har hatt den siktede på radaren.
- Jeg finner ingenting i det jeg har lest i disse kommentarene som går på oppfordring til vold, sier Engene og påpeker at svært mange av de som kommenterer i debattfora på nettaviser kritiserer politikere og har vidløftige konspirasjonssteorier.
God oversikt
Når PST i sin trusselvurdering for 2011 konkluderer med at det var nærmest ingen fare for at høyreekstreme ville utgjøre en trussel i Norge, så tror Engene at sikkerhetstjenesten har hatt god oversikt over dette og det nynazistiske miljøet i landet. Han påpeker at disse miljøene i tillegg har blitt mindre de siste årene.
- Det er ingen tvil om at det siste året er det islamistene man har vært mest redd for.
- Analysen blir nå annerledes. Man hadde mentalt forberedt seg på hvordan man skulle forstå det dersom det hadde vært en islamistisk gruppe bak.
Engene mener slike trusselvurderinger bærer preg av å dekke alle mulige scenarier, en form for en helgardering.
- De advarte riktignok i den åpne trusselvurderingen om økende aktivitet i det høyreekstremistiske miljøet. Men de har vært mest redd for en hendelser som bærer preg av konfrontasjon mellom antifascister og høyreekstreme.
Ønsker vi politisk overvåkning?
Når deler av media nå spør hvorfor mannen tilsynelatende ikke har vært på politiets radar, kontrer førsteamanuensisen ved Universitetet i Bergen med å spørre om man ønsker et politisk overvåkingspoliti i Norge som skal overvåke meningen til folk.
- Med referanse til debattene vi har hatt om overvåking i Norge, så tror jeg man er enige om at vi ikke skal det, sier Engene og minner om at ytringsfriheten også beskytter ytterliggående standpunkt.
- Om det kommer frem ytringer som oppfordrer til voldelige handlinger så er det dekket av straffeloven, sier mannen som har skrevet flere bøker om terrorisme.
Han minner også om at Norge etter angrepene i USA 11. september 2001 fikk en ny terrorlovgivning i straffeloven. Det er ikke bare ulovlig å utføre terror. Det er også ulovlig å forberede og organisere terrorhandlinger. Han mener derfor straffeloven har virkemidlene som skal til.
Han tror det likevel kan komme en debatt om PSTs ressurser i kjølvannet av fredagens hendelser.
- Burde de likevel gis anledning til å foreta romavlytting? Trenger man mer ressurser? Større fullmakter til å dra nytte av datalagring? Dette er mange aktuelle diskusjoner som har vært ført de siste årene som kan bli gjenopplivet nå.
Ingen enkle løsninger
Hvis etterforskningen bekrefter at det var en enkelt gjerningsmann som sto bak, så tror han det i tillegg kan komme en diskusjon om våpeninnehav.
Politiet har alt bekreftet at den siktede blant annet bar en maskinpistol da han ble pågrepet fredag kveld. Det er naturlig å anta at dette var en ulovlig våpen, mener terroreksperten.
Han har ingen enkel løsning på hvordan man kan hindre at det omsettes ulovlige våpen i samfunnet.
- Politiet har ved en rekke anledninger hatt våpenamnesti for å få folk til å levere inn uregistrerte skytevåpen. Men det kommer jo også våpen i omløp ved innbrudd hos folk og tyveri.
Han mener terroraksjoner av den typen Norge opplevde igår, og såkalte "shooting sprees" som man har sett i land som USA og Finland, er forholdsvis sjeldne.
- Sånt er det vanskelig å gardere seg 100 prosent mot og å avdekke på forhånd.
Les mer:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.