Handelsbanken har nå oppdatert sine renteprognoser.
- Vi venter at Norges Bank vi la sin styringsrente ligge uendret på 2,25 prosent det nærmeste året, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken i oppdateringen.
På to års sikt venter Handelsbanken fortsatt uendret rente, men Mork understreker at usikkerheten med hensyn til økonomisk vekst på denne horisonten er mye mer usikker.
- Etter det antar vi at renten gradvis vil bli satt opp og ligge på 3,25 prosent på tre års sikt, skriver Mork.
Årsaken til at Handelsbanken venter uendret rente i lang tid er at bankens analytikere i de nærmeste årene ser for seg svært lav vekst i verdensøkonomien, og spesielt i euroområdet, som samlet er største kjøper av norsk eksport.
- Dette vil trekke ned norsk vekst. Vi venter at inflasjonen vil bli holdt nede av lav vekst, og dermed holde seg godt under målet til Norges Bank, skriver Mork.
- Kan kutte renten
Handelsbankens antakelse om svært lav vekst i verdensøkonomien leder Mork videre til å vente uendret rente i lang tid fra Den europeiske sentralbanken (ESB), samt fra Bank of England (BoE) og Den amerikanske sentralbanken (Fed).
- For ESB ser vi også en nedsiderisiko for renten, det vil si at de kan komme til å sette renten ytterligere ned dersom veksten i euroområdet skulle bli enda lavere enn man nå venter, skriver Mork.
Dermed er det også en viss nedsiderisiko for norsk styringsrente, ifølge sjeføkonomen.
- Vi tror imidlertid at det skal bli riktig ille i euroområdet med påfølgende store rentekutt fra ESB før Norges Bank eventuelt vil følge etter og kutte sin styringsrente, skriver Mork.
... men holder trolig renten uendret
- Norges Bank har i det siste minnet oss om at dersom vi fortsetter å låne penger og presse opp boligprisene, kan Norges Bank sette opp renten. Skulle vi utover høsten og vinteren fortsette å se stigende boligpriser og tiltakende kredittvekst, utelukker vi ikke at Norges Bank vil sette renten opp. Men, en eventuell renteheving vil være helt i utakt med resten av verden og antakelig føre til en ytterligere styrking av kronen, skriver Mork.
Dersom Norges Bank skulle ønske seg høyere renter i Norge, får de nå hjelp av økte risikopremier og dermed høyere tremåneders pengemarkedsrente, påpeker Mork.
- Markedene strammer altså inn uten at Norges Bank foretar seg noe som helst. Norges Bank kunne motvirket denne innstrammingen i markedet ved å sette ned styringsrentrn dersom de er veldig redde for vekstutsiktene. Vi tror imidlertid at Norges Bank vil sitte helt stille, i frykt for å gjøre noe feil, og heller holde renten uendret lenge istedenfor å sette den ned, konkluderer Mork.
- Bør ikke gjøre store endringer
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra Gruppen er jeg litt i tenkeboksen om hva rentenivået blir i tiden fremover.
- I vår var jeg bekymret for at jeg lå for lavt, nå kan det være at jeg ligger for høyt. Alt avhenger av alt. Det lille som har vært av konjunkturoppgang er trolig over nå - både ute og hjemme. Troen på renteoppgang og den store fremtidsoptimismen som kjennetegnet ’’The Oslo Consensus’’ er borte, sier Andreassen.
Andreassens prognose ved årsskiftet var at renten skulle opp en gang i år, får så å holde seg konstant gjennom hele 2012. I juni lagde han en rapport med CME hvor perioden med uendret foliorenten ble holdt konstant frem til 2015.
- Det er fortsatt min hovedprognose. Om vi får kutt i Norges Bank rente eller alternativt at bankene setter opp boliglånsrentene avhenger av så mangt. Min ryggmargsrefleks tilsier at verken banker eller sentralbanken bør gjøre store endringer nå. Vi må nesten avvente hvordan det går ute. Avvente utfallet av ulike prosesser vi hverken kan påvirke eller har spesielt godt innsyn i, sier Andreassen.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener også det er vanskelig å si når boliglånskundene får neste rentehevingsbeskjed fra bankene.
- Jeg antar at bankene vokter litt på hverandre, og venter på at en skal gjøre noe med sin renter. Men det kan nok gå noen uker før kunderentene blir justert opp, sier Juel.
Les også:
Rører ikke renten
- Uendret rente til 2013
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.